Annonser
Annonse
Destabiliserende stabilitet
Finansiell stabilitet over lang tid skaper stadig slappere kontrollrutiner og stadig større risiko i finanssystemet.
Født: 15. februar 1949 i Oslo
Reinert har en Master of Business Administration fra Harvard University og en Ph.D i økonomi fra Cornell University. Han arbeidet i mange år som bedriftsleder i internasjonal industri før han vendte tilbake til det akademiske liv. Hans økonomiske skriverier er publisert på 11 språk, og boken How rich countries got rich and why poor countries stay poor fra 2007 vakte internasjonal oppsikt. I tillegg til fire opplag i England er boken også utkommet i USA, India og Malaysia.
Avhengig av: Hustruen og espresso.
Drømmebil: Å ha rød Volvo har vært et fast punkt i snart 40 omflakkende år.
Angrer på: En bok jeg ikke kjøpte i 1972.
Favorittartist: Atahualpa Yupanqui, som representant fra midt på yndlingsmusikkaksen Lima - Buenos Aires
Beste bok: Kort avhandling fra 1613 av Antonio Serra.
Flere kommentarer av Erik Reinert
- 11.01 2010: Oppgjørene med 00-tallet
- 21.07 2009: Teoretisk krise for økonomifaget
- 03.07 2009: Destabiliserende stabilitet
- 13.05 2009: Økonomer og snåsamenn
- 01.04 2009: Ibsen og finanskrisen
Annonse
Publisert: 03.07.09 11:07, Oppdatert: 28.07.09 13:54
Et av mange viktige elementer som kreves for å forstå finanskrisen er det den amerikanske finanskriseteoretikeren Hyman Minsky (1919-1996) kalte «destabiliserende stabilitet». La oss si man kjører fra Oslo til Gardermoen hver onsdag. Første gang beregner man god tid, og finner ut at man har gode marginer. Man kutter etterhvert marginene, og ting går fremdeles bra. Men en dag regner det eller det er en liten trafikkulykke, og man rekker ikke flyet.
Noe lignende skjer i finansmarkedene, hevder Minsky. Finansiell stabilitet over lang tid skaper stadig slappere kontrollrutiner og stadig større risiko i finanssystemet. Inntil det smeller slik som det gjorde med subprime-lånene. Den store forskjellen mellom de to eksemplene er at det var billioner av kroner å tjene på den destabliserende stabiliteten i finansmarkedet, på det Minsky kalte Ponzi-finansiering. Det til slutt å låne ut penger til personer som ikke engang har midler til å betale rentene på lånet.
Den norske økonomen Torkel Aschehoug, stortingsmann og formann i Det konservative parti, beskrev den samme destabiliserende stabiliteten – resultat av en «vovelig Brug av Krediten» – på en utmerket måte i 4. bind av sin Socialøkonomik (1908): «Beløpet av bankenes tvilsomme eller uerholdelige tilgodehavender har en viss tendens til å stige jo lenger oppgangsperioder varer. Men når slike kredittmisbruk har funnet sted i stor målestokk og åpenbarer seg gjennom oppsiktsvekkende fallitter, kommer tilbakeslaget med forøket styrke» (s. 836).
Der er vi nå. I mellomtiden hadde økonomifaget avlært den kunnskapen som var selvfølgelig for Professor Aschehoug. Den amerikanske sentralbanksjefen Bernanke har skrevet en hel bok om finanskrisen i 1929, men han nevner Minsky bare én gang: da han avfeier ham som en som tror at kapitalismen kan være irrasjonell. Ponzi-finansiering er jo strengt tatt ikke rasjonell, annet enn for dem som tjener billioner på slike prosjekter og sender regningen til storsamfunnet. Dette så ikke Bernanke. Økonomifaget var blitt så utrolig vitenskapelig, og kapitalismen så ufattelig rasjonell, at folk som Minsky – som i dag er hyllet som den store finanskriseteoretikeren – ikke kunne lyttes til før godt etter at katastrofen var et faktum. Minsky så at det kunne være penger å tjene på å utnytte irrasjonalitet, og at dette ville virke svært ødeleggende på realøkonomien.
Vi har opplevd et parallelt tilfelle av finansmarkedenes «destabiliserende stabilitet» i økonomifaget. Vedvarende økonomisk stabilitet over lang tid skapte et stadig mer og mer abstrakt økonomifag som abstraherer vekk viktige fenomener som ikke kan skje i teorien, bare i en gjenstridig virkelighet. Som finanskriser og gjenstridig fattigdom i Afrika. Begge deler ble etter hvert ting som ikke kunne skje i teorien, bare i virkeligheten. Dersom bare de sultne bøndene i Afrika fikk lov å selge maten sin til oss, ville de også bli rike! Det hadde David Ricardos banalt enkle handelsteori fått oss til å tro.
Et lyspunkt ved finanskriser er at de kan skape brå meningsskifter i retning mer relevante teorier, det jeg har kalt 1848-øyeblikk etter John Stuart Mill som beskrev slike meningsskifter det året. En finanskrise i 1847 og påfølgende sosiale katastrofer og revolusjoner i de fleste store land i Europa i 1848 førte til at David Ricardos svært abstrakte økonomiske teori fikk det som skulle vise seg å bli et dødsstøt, helt til denne abstrakte teorien kom på mote igjen under Den kalde krigen. Ricardiansk økonomi, blant annet ubetinget frihandel, ble forlatt langs hele den politiske aksen: fra den radikale Karl Marx til den konservative Bruno Hildebrand i Tyskland og til liberalisten John Stuart Mill i England. Alle utga viktige bøker i 1848, og alle tok avstand fra Ricardo. Mill beskriver slike brå meningsskifter, hvorledes lenge vedtatte sannheter plutselig forekommer fullstendig absurde. Hvordan kunne vi tro på slikt?
Vi opplever i dag hvordan finanskrisen sprer seg i realøkonomien på en måte som nok vil endre vår økonomiske virkelighetsforståelse for en god stund. «Likevekt» kan være en bra metafor i noen tilfeller, men nå vil vi få stadig flere situasjoner der den klassiske utviklingsøkonomiens selvforsterkende nedadgående spiraler, «onde sirkler», blir en langt mer relevant metafor. Det Minsky beskrev som «finansiell sårbarhet» spres også som andre former for sårbarhet. Først «lønnssårbarhet» slik man nå opplever i Baltikum, mest ekstremt i Latvia der lønningene i offentlig sektor er kuttet med 25 prosent og en tredjedel av alle lærere har fått sparken. Noen steder er det selve livet som blir sårbart: Verdensbanken har regnet ut at mellom 200.000 og 400.000 barn i Afrika vil dø som et resultat av finanskrisen.
Situasjonen i Baltikum blir forverret av at politikerne der ikke tør å ta de avgjørelsene de burde ta. Veldig mye av det som så ut som sunn økonomisk vekst i Baltikum, vi vet ikke hvor mye, viste seg å være en boligboble. At lønningene i mange bransjer steg, viste seg å være en kombinasjon av den lokale boligboblen og at Norden og andre land suget til seg arbeidskraft fra disse landene. Det som så ut som gode nyheter hadde ingen solid forankring i den lokale realøkonomien. Nå kommer arbeiderne hjem og bidrar til krisen. De betalte ikke skatt hjemme mens de jobbet ute, nå er de tilbake uten jobb og belaster hjemlandene med krav om trygder og støtter.
Boligboblene i Øst-EU var stort sett finansiert i utenlandsk valuta, i euro i Baltikum og i sveitserfranc lenger sør. Baltikum burde nå devaluere, slik svenskene de facto har gjort, for å redde stumpene av realøkonomien. Finansmarkedene mener den latviske valutaen bør devalueres med 60 prosent. Dette tør ikke politikerne fordi en slik devaluering vil revaluere alminnelige menneskers boliggjeld med over 50 prosent. I et land der lønningene bare i år er sunket med 25 prosent, verdien på boliger stuper og stadig flere er arbeidsløse, er det politisk umulig å doble folks boliggjeld. På den annen side blir skadene i realøkonomien større og større for hver dag som går uten at noe blir gjort. Kort sakt: et stadig økende antall millioner mennesker innen EU vil være lykkelige over en jobb som betaler 8 kroner, én Euro, i timen.
Sammen med en estisk kollega beskrev jeg for to år siden EUs utvidelse mot øst som et mulig forsøk på økonomisk selvmord . (nr. 14 i serien). Fortsettelse følger.
Sluttspurt ga ny opptur
Oppturen fra onsdag fortsatte torsdag. Gode tall for boligbygging, sysselsetting og detljehandelen løftet stemningen. Les mer
Annonse
- Fin CV garanterer ikke sjefjobb
- Det er ingen sammenheng mellom fin CV og lederkvaliteter, mener hodejeger. Les mer
- Praksis først, leder etterpå
Eksperter anbefaler arbeidserfaring fremfor lynkarriere som leder. Les mer
Første Audi A7 i Norge
Det er ennå noen måneder til Audis helt nye modell A7 skal lanseres her til lands, men en bil har sneket seg inn i landet. E24 fant den ved importørens hovedkontor i Oslo. Les mer
Annonse
VG vil prøve seg som abonnementsavis
Avislesere i Oslo og Akershus kan fra høsten få VG levert i postkassen i helgen. Les mer
BP og miljøkrav tvinger frem
Lunds «nye Statoil»
Statoils konsernsjef forteller hvordan finanskrisen og BP-ulykken har endret Statoil. Les mer
Annonse
Rykteflom i skogen
Norske Skog ble en av dagens vinnere på Oslo Børs etter rykter om et mulig samarbeid med erkerivalen. Les mer
Russland forlenger eksportforbudet av korn
På grunn av tørken i sommer forlenger russiske myndigheter forbudet mot å selge korn til utlandet. Les mer
Rekordsterk yen
gir hodepine
Kombinasjonen av sterk valuta og svak vekst stresser Japan, skriver E24-spaltist Maren Romstad.
- Jeg inviterte meg selv på kaffe
Slik fikk ledertalentet Gustaf Solerød Christensen drømmejobben. Les mer
Stempler Fredriksen
som egoistisk
Petter Stordalen mener Norge er et av verdens beste land å drive fra.
Fikk sparken
etter «propaganda»
Svensk journalist mister radiojobben fordi han laget valgfilm. Les mer
Rentekutt gir pensjonssmell
Med nye regler kan noen bedrifter få ekstra pensjonsutgifter på 5 milliarder kroner.
Virker den norske modellen?
I den rødgrønne norske modellen er det viktigere at staten produserer tjenestene, enn at tilbudet er godt og folk får hjelp, skriver E24-spaltist Arne Hjeltnes. Les mer
Finnair søker:
Reisende kritikere
Vil rekruttere fire personer til å reise verden rundt på flyselskapets regning. Les mer
Norge best i Vesten
- Vi er det eneste landet som har tatt igjen det tapte, erklærer Gunnar Torgersen i Holbergfondene. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Akersgata 55, 0180 Oslo. Telefon +47 22 86 40 25. Fax: +47 24 14 63 99.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen, Utviklingssjef: Christian Aglen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør