Annonser
Annonse
La de rike betale!
- Staten er den fiksjon der vi alle tror at vi kan leve på hverandres bekostning, skrev den gamle franske liberaleren Frederic Bastiat.
Født: 4. januar 1964 på Lena (eller strengt tatt Gjøvik, hvor sykehuset er)
Forfatter, samfunnsdebattant og deltidsjournalist med egen mediekritikkspalte i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.
Avhengig av: Bredbåndsoppkobling
Drømmebil: Har ikke førerkort, men liker å sitte på i romslige amerikanere, som en Buick Le Sabre.
Angrer på: Det får dere ikke vite!
Favorittartist: U2
Beste bok: GULag-arkipelet av Aleksander Solsjenitsyn formet en 16-åring for livet.
Flere kommentarer av Jan Arild Snoen
- 31.08 2010: Jakten, ikke drepingen
- 24.06 2010: Cameron freder de eldre
- 30.04 2010: Budsjettene går ikke opp
- 09.02 2010: Klimaboss bør gå
- 13.11 2009: Høyres feighet
Annonse
Publisert: 20.11.08 13:47, Oppdatert: 20.11.08 15:10
Dersom vi tror at det er noen andre som betaler regningen, er det lettere å støtte økte offentlige utgifter til mer eller mindre gode formål. Derfor er det politisk klokt av venstresiden å skape et inntrykk av at det er «de rike» som skal betale.
I det statsbudsjettet som nå behandles i Norge, endres for eksempel arveavgiften slik at «folk flest» slipper lettere unna, mens småbedriftseiere får svi. I Oslo går Arbeiderpartiet inn for store bunnfradrag i eiendomsskatten, slik at det er mindretall som kommer dårligere ut. Høyere skatter på høye inntekter og økte bunnfradrag er populært her hjemme – det siste også på høyresiden. Den politiske logikken er at et flertall skal stemme for å ilegge et mindretall høyere skatter.
I land med så høye offentlige utgifter som Norge, med tilhørende behov for et høyt samlet skattetrykk, er det likevel begrenset hvor mye slagordene kan samsvare med realitetene. Moms og særavgifter på alkohol, biler, bensin – som i uforholdsmessig høy grad betales av dem med lav eller middels inntekt, skaffer langt mer penger i statskassen enn formuesskatt, toppskatt og arveavgift. Uten et slikt bredt skattegrunnlag ville skattesatsene på høyere inntekter, på bedrifter og kapital bli så høye at det ville være svært skadelige for samfunnsøkonomien og umulig å opprettholde i en åpen økonomi.
I USA er det annerledes. Inntektene fra de føderale skattene som andel av BNP har endret seg lite siden 1950-tallet, og ligger på omkring 18 prosent av BNP. Selv om vi legger til lokale skatter, er det offentliges andel i USA godt under 30 prosent. Obamas planer tilsier at skattenivået fryses litt under Clintons nivå.
Han omfordeler imidlertid betydelig. Obama gjentok gang på gang i valgkampen at han ville gi skattelettelser til 95 prosent av alle skattebetalere. Kritikere mener at andelen i realiteten er noe lavere, men velgerne trodde på hans løfter. Det var flere som trodde at skattene ville gå ned under Obama enn under en president McCain.
Gjennom skattereformer de siste tiårene, og innføringen og utvidelser i ordningen med negativ inntektsskatt, betaler nesten fire av ti amerikanske husholdninger ingen inntektsskatt til staten. Tar vi med folketrygdavgifter og andre skatter, viser statistikken til Kongressens Budsjettkontor (CBO) at de fattigste 40 prosent betalte 5 prosent av alle føderale skatter i 2005, mot 9 prosent på 80-tallet. Tar vi med de neste 20 prosent, finner vi at 60 prosent av amerikanske skatteytere betalte bare hver syvende skattedollar.
Allerede før Obamas skatteomlegninger har altså USA et usedvanlig sterkt omfordelende skattesystem. (At den samlede omfordelingen i USA likevel er mindre enn i Norge og Europa skyldes at overføringene til privatpersoner er vesentlig mindre).
Denne sterke omfordelingen lar seg bare kombinere med en vekstkraftig økonomi ved at det samlede skattetrykket likevel er lavt. De rike betaler altså en uvanlig stor del av skattene i USA, men likevel mindre som andel av sin inntekt enn de rike i mange andre land.
Det ligger imidlertid en farlig dynamikk i dette. Jo flere som slipper å betale regningen, desto flere har interesse av å gjøre den større. De seksti prosent som betaler lite av skatten i dag, og trolig enda mindre under Obama, har sterke incentiver til å gå inn for dyre offentlige reformer. Etter hvert risikerer man at skattene for det politisk maktesløse mindretallet når et skadelig nivå.
Den viktigste barrieren mot at USA kunne utvikle seg i en slik retning er at amerikanerne har en annen oppfatning av rettferdig skatt enn nordmenn. I Norge aksepterer de fleste det uten å blunke når venstresiden likestiller rettferdighet med likhet, og rettferdig skatt med progressiv beskatning.
En rekke meningsmålinger viser at langt flere amerikanere enn europeere mener at ulikhet kan være rettferdig, og at det er urettferdig at de som har lyktes økonomisk skal straffes for det. Kanskje skyldes dette den amerikanske drømmen om å selv «make it big».
Den andre barrieren er økonomenes advarsel: For høye skattesatser er skadelig for samfunnsøkonomien, og vil føre til at kapital og arbeidskraft flytter til andre land.
De fleste økonomer er enige i at det amerikanske skattesystemet langt fra er optimalt utformet. Mens det lave skattetrykket er vekstfremmende, er den store vekten på inntektsskatter og relative høye bedriftsskatter og arveavgift uheldig. En klekkelig bensinavgift ville også vært samfunnsøkonomisk fornuftig.
Dersom Obama og venstresiden i det demokratiske partiet har ambisjoner om å øke skattetrykket vesentlig, og dermed bli kvitt denne tvangstrøyen i forhold til hva staten kan gjøre, kan dette bare gjøres gjennom forbruksbeskatning. Salg av klimakvoter kan være en inngang til dette, men på lang sikt er momsen nesten uimotståelig.
Det er nettopp derfor amerikansk høyreside er så skeptiske – en fornuftig omlegging av skattesystemet blir bare en måte å øke skattetrykket på. Så stor som skatteaversjonen er på høyresiden, har alt fokus vært på å kutte eksisterende skatter, og ikke å erstatte noen skatter med andre.
Vi kjenner igjen logikken fra norsk høyreside. FrP og Høyre er imot bruk av markedsmekanismen på veiene i form av veiprising, delvis av populistiske grunner, men også fordi de tror at dette vil komme på toppen av allerede høye bilavgifter.
Dersom Obama vinner frem med sine skatteomlegninger, vil spørsmålet om forbruksbeskatning komme høyere på agendaen også i USA. Et skattesystem der et flertall av velgerne betaler lite eller ingen skatt er rett og slett for ustabilt og samfunnsøkonomisk skadelig.
Her har Arbeiderpartiet rett – «alle må med» – også i å betale regningene.
Sluttspurt ga ny opptur
Oppturen fra onsdag fortsatte torsdag. Gode tall for boligbygging, sysselsetting og detljehandelen løftet stemningen. Les mer
Annonse
- Fin CV garanterer ikke sjefjobb
- Det er ingen sammenheng mellom fin CV og lederkvaliteter, mener hodejeger. Les mer
- Praksis først, leder etterpå
Eksperter anbefaler arbeidserfaring fremfor lynkarriere som leder. Les mer
Første Audi A7 i Norge
Det er ennå noen måneder til Audis helt nye modell A7 skal lanseres her til lands, men en bil har sneket seg inn i landet. E24 fant den ved importørens hovedkontor i Oslo. Les mer
Annonse
VG vil prøve seg som abonnementsavis
Avislesere i Oslo og Akershus kan fra høsten få VG levert i postkassen i helgen. Les mer
BP og miljøkrav tvinger frem
Lunds «nye Statoil»
Statoils konsernsjef forteller hvordan finanskrisen og BP-ulykken har endret Statoil. Les mer
Annonse
Rykteflom i skogen
Norske Skog ble en av dagens vinnere på Oslo Børs etter rykter om et mulig samarbeid med erkerivalen. Les mer
Russland forlenger eksportforbudet av korn
På grunn av tørken i sommer forlenger russiske myndigheter forbudet mot å selge korn til utlandet. Les mer
Rekordsterk yen
gir hodepine
Kombinasjonen av sterk valuta og svak vekst stresser Japan, skriver E24-spaltist Maren Romstad.
- Jeg inviterte meg selv på kaffe
Slik fikk ledertalentet Gustaf Solerød Christensen drømmejobben. Les mer
Stempler Fredriksen
som egoistisk
Petter Stordalen mener Norge er et av verdens beste land å drive fra.
Fikk sparken
etter «propaganda»
Svensk journalist mister radiojobben fordi han laget valgfilm. Les mer
Rentekutt gir pensjonssmell
Med nye regler kan noen bedrifter få ekstra pensjonsutgifter på 5 milliarder kroner.
Virker den norske modellen?
I den rødgrønne norske modellen er det viktigere at staten produserer tjenestene, enn at tilbudet er godt og folk får hjelp, skriver E24-spaltist Arne Hjeltnes. Les mer
Finnair søker:
Reisende kritikere
Vil rekruttere fire personer til å reise verden rundt på flyselskapets regning. Les mer
Norge best i Vesten
- Vi er det eneste landet som har tatt igjen det tapte, erklærer Gunnar Torgersen i Holbergfondene. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Akersgata 55, 0180 Oslo. Telefon +47 22 86 40 25. Fax: +47 24 14 63 99.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen, Utviklingssjef: Christian Aglen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør