Annonser
Annonse
Sentralbankene laget krisen
Finanskrise med spredning til de innerste avkroker i verden, politikkrise, reguleringskrise, makromodellkrise og nedgangstider! Ingen hadde vel forestilt seg at verdensøkonomien skulle kunne bli så rystet som den er blitt i løpet av de siste ukene.. Det har vært dramatiske uker. Dramaet er langt fra over.
Født: 10 april 1942 i Bergen
Steinar Strøm er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo fra 1977-2008, og er nå professor i økonomi ved Universitetet i Torino. Strøm har særlig forsket mye innen mikroøkonometri og arbeidsmarkedsøkonomi. Han har deltatt og ledet flere offentlige utvalg, blant annet om rammevilkårene for legemidler i 1997.
Avhengig av: Italienske fjell
Drømmebil: Mercury Cougar fra 1975
Angrer på: Ingenting
Favorittartist: Elvis Presley
Beste bok: «Den røde pimpernell» av baronesse Orzy
Flere kommentarer av Steinar Strøm
- 25.05 2010: Når kvinner ikke føder
- 08.03 2010: Eldreomsorg: Et mannsyrke?
- 06.02 2010: Gi kassadamer lavere skatt
- 05.01 2010: Julegaver er sløseri
- 16.12 2009: Norsk Industri er klimafiendtlig
Annonse
Publisert: 03.11.08 13:02, Oppdatert: 03.11.08 13:28
Opptakten til dramaet ble lagt av Bush-administrasjonen. I likhet med sin konservative partifelle Ronald Reagan har Bush kuttet skatter for de rike og middels rike. Offentlige utgifter har ikke blitt kuttet, tvertom har offentlig utgifter til krigsindustrien økt. I likhet med Reagan har Bush stolt på de såkalte dynamiske skattepolitiske effekter. Den dynamiske skattepolitikken, som også har sine entusiastiske tilhengere i Norge, sier at en reduksjon i skattesatser har så sterke positive effekter på arbeidstilbudet at skatteinntektene til det offentlige øker. Dette resultatet finnes det ikke empirisk dekning for, selv om en hadde kuttet skattesatsene til dem som reagerer sterkest på skatteendringer.
Amerikansk finanspolitikk under Bush har dermed gitt store budsjettunderskudd og store underskudd i handelen med andre land. Varer har strømmet til amerikanske husholdninger og bedrifter, dollar har strømmet den andre vegen.
Nyere makroøkonomisk tankegang antar at store budsjettunderskudd fører til at husholdninger øker sparingen for å ha noe å betale med når det offentlige kommer med regningen for budsjettunderskuddet en gang i fremtiden. Slik har det ikke gått i USA, snarere tvert om! Husholdningene i USA har i gjennomsnitt lånt til langt over huspipa for å kunne finansiere løpende forbruk.
I Kina er det stikk motsatt. Kina har forsynt resten av verden med varer og har følgelig et stort handelsoverskudd. Arbeidskraftkostnadene har vært lave og i tillegg har den kinesiske valutaen blitt holdt lav i verdi i forhold til andre lands valutaer og har dermed bidratt til lave priser på import fra Kina. Overskudd i den kinesiske økonomien har ikke gjort at kinesiske husholdninger har redusert sparingen, heller tvertom. Grunnene kan dels være fraværet av gode finansielle institusjoner i Kina, samt sterke insentiver til å spare for å møte den fremtidige eldrebølgen; en konsekvens av Maos familiepolitikk.
Pengerikelighet i USA og verden forøvrig har gjort at finanssektorens ivrige selgere har hatt mye å boltre seg i. Det siste tiåret har nyere makroøkonomisk tankegang fått gjennomslag for regelstyrt politikk og med pengepolitikken beskyttet fra politisk innflytelse. Sentralbankene er blitt uavhengige. Pengepolitikken er blitt redusert til å fastsette sentralbankens signalrente slik at «fremtidig forventet inflasjon» skulle være under et visst nivå, i Norge 2,5 prosent årlig inflasjon. I samme tidsperiode startet lavprisimporten fra Kina og førte til at inflasjonen i vestlige importerende land ble lav. Dermed ble også sentralbankens rentenivå satt lavt.
Pengerikelighet og lave renter, men også lave realrenter, er en viktig forutsetning for å starte boligbobler, som en eller annen gang må komme til å briste. Det mente ikke den mektige sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan: Boligprisboomen ville ikke utvikle seg til en spekulativ boble som ville skade økonomien. Han mente at boligprisene i de ulike lokale markedene ikke ville gå ned, iallfall ikke samtidig. Han gikk også ut fra at bankene hadde sterk nok motivasjon til ikke å gi lån til husholdninger og bedrifter uten muligheter til å betjene gjelden. I disse dager har han tatt selvkritikk og fremstått som en ydmyk eldre herre. De siste dagers hendelser har tydelig fått frem at uavhengige sentralbanker er noe som gjelder bare i godværsdager.
Pengerikelighet og lav rente er ikke nok til å lage kaos. Det var et nytt globalt pyramidespill som skulle sette i gang kaoset. Etter at faste valutakurser ble avløst av flytende kurser i 1971, oppsto det behov for finansielle instrumenter som konkurranseutsatte bedrifter kunne bruke for å sikre seg mot fremtidige valutakurssvingninger. Finansielle instrumenter som reduserer risikoen på fremtidige transaksjoner eller verdiutvikling, kalles derivater.
Etter børskrakket i 1987 har markedet for ulike derivater vokst eksponensielt, og mengden av gjeldsforpliktelser kom på sitt beste – eller verste – opp i 40-50 ganger verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Felles for slike finansielle instrumenter er at de gir aktørene tilgang på forsikring og risikospredning, noe som er bra for samfunnsøkonomien, men de kan også brukes som rene spekulasjonsobjekter, som ikke nødvendigvis er bra samfunnsøkonomisk sett. Mesteparten av dette derivatmarkedet er ikke underlagt offentlig kontroll.
Som om ikke dette var nok, startet banker og finanshus å pakke boliglån slik at råtne lån ble slått sammen med bedre lån og andre verdipapirer, uten at «ratingbyråene» gjorde anskrik. Hensikten var igjen å spre risiko («går det dårlig med et råttent lån, kan det gå bra med andre lån og finanspapirer»). Gir du ivrige selgere i finansmarkedet gode nok personlige insentiver til å sende slike finansprodukter rundt om i finanssystemet, kan noen uinformerte aktører tilslutt ende opp med svarteper slik «Terrakommunene» gjorde.
Tilsynsmyndigheter har åpenbart ikke hengt med i finanskarusellene de siste årene. Det virker forøvrig lite betryggende når noen rikspolitikere i Norge mener at dagens finanskrise ikke skyldes for lite regulering, men at den skyldes for mye regulering og sosialistisk (!) politikk.
Det som akselererte krisen var trolig at amerikanske myndigheter lot finanshuset Lehman Brothers gå dukken. Banker og finansinstitusjoner ble livredde for å låne til hverandre og til bedrifter, av frykt for ikke å få betalt tilbake. Ingen visste hvem som satt med de dårlige pakkene. Finansmarkedet frøs til is, og myndighetene og politikerne måtte tine markedet opp med tilførsel av likviditet, med delvis nasjonalisering av banker som resultat.
Et trekk ved nyere makrotankegang er at den monetære siden av en økonomi ikke vil ha langsiktige virkninger på realøkonomien. Finanskrisene har allerede satt i gang nedgangstider over nesten hele verden. Nedgangstider kan skyve folk ut av arbeidmarkedet, noe av dem for godt. Finanskrisen kan dermed gi et svært langsiktig ressurstap; fra Island til Brasil, og fra Pakistan til USA, og også i Norge.
Kommentaren er skrevet i samarbeid med professor Jon Vislie ved Universitetet i Oslo.
- BP har eiendeler
som passer oss
Men Statoil-sjefen vil ikke si om det er aktuelt å kjøpe.
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
IMF gir Ukraina lån
Det internasjonale pengefondet IMF gir Ukraina et lån på 15,15 milliarder dollar. Les mer
Arbeidsløsheten faller
Arbeidsløsheten i Tyskland falt for 13. måned på rad i juli, opplyser tyske myndigheter torsdag. Les mer
- Aksjesalg er et negativt signal
Underlig om toppsjefen ikke eier aksjer i egen bedrift, mener NHH- forsker. Les mer
G-Sport lover
priskrig
Gresvig, selskapet bak G-Sport og Intersport, satser knallhardt for å slå konkurrentene.
Beige skyer over
Wall Street
Men investorer som fryktet et kollaps i aksjemarkedet, kan trolig puste lettet ut.
Mye penger
i luksusmerker
Selskapet til verdens syvende rikeste mann hadde en kanonstart på året.
«Mistet» 8,7 mrd. dollar
Amerikanske myndigheter vet ikke hva 8,7 milliarder dollar, som stammer fra irakiske oljeinntekter, er blitt brukt på. Les mer
Mini satser på rally
Fra neste år kan brødrene Solberg møte på Minier i rallyløypa. Muligens med en norsk pilot bak rattet. Les mer
Luksuskombi fra Audi
Med Audi A7 Sportback fortsetter fabrikken å fylle tomrom i sin portefølje. Et nisjeprodukt som har aner 30 år bakover. Les mer
- Statsgjeldskrisen
synes å være over
Mener SEBs meglersjef Petter Andreassen.
- Utnytt nettverk og
bytt bransje
Engasjement og nettverk er viktig for å komme tilbake til arbeidslivet.
Aksjemarkedet straffer
Eitzen Maritime
Eitzen Maritimes resultater faller og selskapet sliter i krevende markeder. Les mer
ANDRE KOMMENTARER
5 SISTE
Annonse
E24 eies og drives av E24 A/S, Akersgata 55, 0180 Oslo. Telefon +47 22 86 30 00. Fax: +47 24 14 63 99.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen, Utviklingssjef: Christian Aglen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør