Annonse

Intelligent ressursbruk?

INTELLIGENT LIV: Miljøvernere og energiministeren vil intelligensteste strømbruk, skriver E24s spaltist. Foto: Bendiksby, Terje

Strømmen må fordeles av markedet, ikke av intelligenstester.

Født: 10 april 1942 i Bergen

Steinar Strøm er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo fra 1977-2008, og er nå professor i økonomi ved Universitetet i Torino. Strøm har særlig forsket mye innen mikroøkonometri og arbeidsmarkedsøkonomi. Han har deltatt og ledet flere offentlige utvalg, blant annet om rammevilkårene for legemidler i 1997.

Avhengig av: Italienske fjell

Drømmebil: Mercury Cougar fra 1975

Angrer på: Ingenting

Favorittartist: Elvis Presley

Beste bok: «Den røde pimpernell» av baronesse Orzy

Flere kommentarer av Steinar Strøm

25.05 2010: Når kvinner ikke føder
08.03 2010: Eldreomsorg: Et mannsyrke?
06.02 2010: Gi kassadamer lavere skatt
05.01 2010: Julegaver er sløseri
16.12 2009: Norsk Industri er klimafiendtlig

Annonse

Publisert: 27.11.09 14:34, Oppdatert: 27.11.09 15:40

I et intervju nylig uttalte olje og energiminister Terje Riis-Johansen at bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål i husholdninger var en lite intelligent bruk av elektrisitet. En mer intelligent bruk var ifølge ministeren å benytte elektrisitet til å lage ulike industriprodukter. Husholdningers oppvarmingsbehov burde heller dekkes ved bruk av ulike bio-produkter.

Det er ikke første gang jeg hører at ressursbruk bør intelligenstestes. I en debatt jeg deltok i tidligere i år sa Fredric Hauge i Bellona noe liknende. Men forslaget om intelligenstesting av ressursbruk blir ikke noe bedre av den grunn, snarere tvert om.

Hvordan skal en få satt ut i livet at elektrisitet brukt til oppvarming blir erstattet av andre måter å varme opp rom og vann på? Ved å forby panelovner? Kontrollproblemet vil bli vanskelig all den stund mange har slike ovner allerede. Ved å forby installasjoner i hus som har en sentral oppvarming av vann ved hjelp av elektrisitet? Igjen blir kontrollproblemet vanskelig.

Og hvordan skal en skille mellom elektrisitet brukt til belysning og elektrisitet brukt til oppvarming i husholdninger? Elektrisiteten som kommer inn i et hus har jo ikke merkelappen «lys» på seg. Og hva er så mye mer intelligent ved å bruke elektrisitet til alle slags prangende reklameskilt i butikker, hoteller og fotballstadioner?

Svaret til olje- og energiministeren er trolig at han vil gjøre andre måter å varme opp rom og vann på langt billigere. Slik blir husholdninger til å bruke denne typen for oppvarming i stedet for elektrisitet. Det er med andre ord snakk om subsidier og hvor regningen blir sendt til landets skattebetalere. Subsidiene kan bli drøye, for prisen på den konkurrerende elektrisiteten er lav.

Grunnene til de lave elektrisitetsprisene er flere. Finanskriser og økonomisk tilbakeslag i Europa har gjort at aktivitetsnivået er blitt lavere og dermed også etterspørselen etter elektrisitet. I Norge og i Europa forøvrig har myndighetene gått tungt inn med subsidier til forskjellige typer for grønn energi. Hensikten er å få erstattet fossilt drevne kraftverk med vind, sol og annen form for grønn energi. Det er mulig at denne politikken kan gjøre at fossilt drevne kraftverk blir slått ut, men politikken har også ført til mer elektrisitet i markedet.

Hva med kraften som vi eksporterer til Europa? Hvordan skal vi hindre at utenlandske husholdninger bruker vår intelligente kraft til oppvarmingsformål? Og er kraft brukt til å lage industriprodukter en så mye mer intelligent bruk av kraft?

Hva er så veldig intelligent med aluminium brukt i bilfelger i leketøyene til italienske machosjåfører? Eller papir brukt i 20 siders glorete fotballaviser utgitt i Milano og Torino? Som kommer ut hver ukedag med intelligente intervjuer side opp og side ned av innsiktsfulle kommentatorer om det var hands eller ikke i siste match?

Mitt råd til olje- og energiministeren er å la ressursbruken i landet, i alle fall med hensyn til bruk av elektrisitet, bli styrt av markedet og ikke av intelligenstester. Kutt subsidiene til nye og svært kostbare energiformer. La elektrisitetsprisene stige slik at husholdninger og bedrifter får et motiv til å spare på strømmen.

La alle brukere av kraft bli stilt overfor de samme kraftpriser, enten det er snakk om husholdninger eller bedrifter. Sats på eksport av kraft til Europa, til glede for klima og for norske skattebetalere. La CO2-avgifter og kvotepriser slå likt inn, uten unntak, overfor alle brukere av energi slik at alle blir ledet til å ta klimahensyn i sine energivalg.

Subsidiene bør heller brukes på å støtte forskning på nye og umodne teknologier som har en stor sjanse til å bli brukt i mange land.