Amatører er blitt proffer i fondsmarkedet

Mens Ola og Kari tidligere sparte i fond først og fremst for å spare skatt, har de nå forstått fordelene med å spare jevnt og trutt både i medgang og motgang. Det har gitt dem svært god avkastning.


<p><b>EKSPERTER:</b> Tradere snakker sammen ved New York Stock Exchange tidligere i mars.</p>

EKSPERTER: Tradere snakker sammen ved New York Stock Exchange tidligere i mars.

kommentar Bernt S. Zakariassen

Bernt S. Zakariassen er administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.

Det er nok andre deler av finansbransjen som får mer oppmerksomhet enn fondsmarkedet, på godt og vondt, men faktum er at norske verdipapirfond har vokst kraftig. Siden tusenårsskiftet er kapitalen i fondene faktisk åttedoblet og i februar passerte forvaltningskapitalen for første gang 1000 milliarder kroner.

Veksten skyldes at det er kommet inn nye penger, men også at kapitalen i fondene har gitt god avkastning, noe som selvsagt er selve grunnlaget for at penger i det hele tatt settes i fond.

I dag er fondssparing ganske selvsagt for mange, og Ola og Kari har nå opprettet rundt 800.000 spareavtaler, som innebærer at et fast beløp spares i fond hver måned. Og da børskursene verden over dundret i bakken under finanskrisen høsten 2008, solgte ikke norske fondssparere i panikk, slik mange hadde ventet. Nei, de fleste fortsatte sin sparing og enkelte benyttet anledningen til å øke den, og dette har gitt grunnlag for god avkastning i årene etter.

Tidligere var det vanlig å anse privatinvestorer for en saueflokk som lett lot seg drive hit og dit av panikk og eufori – og tapte penger på dette. Men både den jevne fondssparingen og evnen til å kjøpe også når det er ruskevær i markedene – og dermed billigsalg – viser en ny modenhet og langsiktighet hos norske småsparere.

Det er lett å glemme at det ikke er så lenge siden dette med fondssparing var temmelig mystisk for de fleste av oss. Når fondsselskapene annonserte på 1980-tallet, så de seg gjerne nødt til å forklare helt fra bunnen hva et aksjefond var for noe. Norge var rett og slett et u-land når det gjaldt fond.

I den grad nordmenn sparte i aksjefond på 1980-og 1990-tallet handlet det i stor grad om å slanke skatteseddelen gjennom den såkalte AMS-ordningen, som ga direkte skattefradrag ved sparing i aksjefond. Pengene ble stort sett satt inn i siste liten før nyttår for å sikre skattefradraget. Avkastning, risiko og kostnader var det mindre fokus på. AMS-ordningen var dessuten begrenset til fond som investerte på Oslo Børs, og småsparerne i fondene fikk dermed dårlig geografisk spredning. I dag er en stor del av norske spareres fondsinnskudd plassert i fond som investerer internasjonalt. Spredning av risiko er forstått av mange.

DINE PENGER +: Dette bør du undersøke før du velger fond

I takt med at fondssparerne er blitt mer erfarne og kunnskapsrike, er også bransjen blitt voksen. Norske verdipapirfond tilbyr i dag et meget velregulert og transparent spareprodukt, både på grunn av myndighetsregulering, tilsyn og bransjens selvregulering. Konkurranse har også medført at kundenes kostnader er presset nedover, og en stor del av nytegningen har dessuten funnet veien til såkalte indeksfond som har svært lave kostnader. Her har også mediene spilt en viktig rolle som vaktbikkje. Amatørene er rett og slett blitt proffer, på begge sider av bordet.

Det er imidlertid fortsatt mange nordmenn som velger andre sparealternativer enn verdipapirfond, eller som ikke sparer i det hele tatt. Med tanke på at det er forventet lavere pensjon fremover, er det bekymringsfullt. Myndighetene har i liten grad vært villige til å gi incentiver til langsiktig fornuftig sparing, det vil si sparing som kan forventes å gi realavkastning over tid. Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at man vil stimulere til privat pensjonssparing, men skuffende må det konstateres at dette så langt ikke er blitt fulgt opp.

Et fornuftig grep som regjeringen har gjort, er innføring av aksjeparekontoen. Dette er en ordning som gjør at privatpersoner kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten å utløse beskatning før pengene tas ut. Dette vil fremme konkurransen til glede for norske fondssparere. Fortsatt gjenstår det å se detaljene for den foreslåtte aksjesparekontoen.

Politikerne har gradvis også skjerpet beskatningen av bolig. Dette trekker i retning av likebehandling av ulike investeringer. Men fortsatt er bolig gunstig beskattet. Egen bolig og hytte er så sin sak, men det er veldig vanskelig å se hvorfor utleieboliger skal behandles annerledes enn andre investeringer.

Uansett tyder alt på at norske politikere nå ser at verdipapirfond er en god spareform for brede lag av folket. La oss håpe at det er en oppfatning som blir stående, uavhengig av kommende valg – og at milepælen på 1.000 milliarder snart følges av en på 2.000.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå