Norge har det råeste boligmarkedet i Europa, mener Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. I motsetning til i andre vestlige land så finnes det ingen del av boligmarkedet som er skjermet fra det frie markedet.

«Alle» må altså inn på boligmarkedet og svingningene er kraftige. Fra 1987 til 1993 falt prisene samlet med om lag 40 prosent, hele 50 prosent i noen områder.

Det var en økonomisk katastrofe for de som bommet på «timingen», og den rammet helt uforskyldte, vanlige folk. Kan det skje igjen?

Nå er markedet på full fart oppover, ser det ut til. Men både DnB Nor Markets og Nordea Markets anslår at det vil komme en kraftig prisnedgang. Når renta stiger om et år eller to, vil kanskje boligprisene synke med inntil hele 20 prosent.

For drøye to år siden var markedet inne i en «dip». Noen mente at prisene skulle videre ned,  på grunn av beinharde demografiske realiteter som de små barnekullene fra 70-tallet som skulle ut på boligmarkedet.

Prisene sank ikke, de steg. Men ikke nok til at byggingen skyter fart. «Folk på utkikk etter bolig presses fra alle kanter, og det vil bare bli verre i 2011,» sa sjeføkonom Jan Andresassen i Terra-gruppen til E24 tidlig i januar.

Boligutstilling på Oslo Vest.

Foto:Erichsen, Jarl Fr.

Også han pekte på demografien, men med motsatt fortegn:  Befolkningsveksten totalt er kraftigere enn anslagene til Statistisk Sentralbyrå. Legg til at ungdommen rømmer bygdene, og fasiten er for få boliger i pressområdene.

”Boligprisene bør stige” skrev Kjell Thomassen i Aftenposten tirsdag. Men han leder DnB Nor Eiendom, så han har da også interesse av at de stiger.

Men mannen har noen gode poenger: Det bygges alt for få boliger. Kommunenes manglende arealplanlegging og statlige pålegg om alt fra nødutganger til handicap-toaletter gjør boligbygging dyrt.

Og folk har fortsatt mye å gå på som boligkjøpere. Rentekostnadene utgjorde i fjor ca. 18 prosent av en enslig førstegangsetablerers inntekt, mot 27 prosent i 2007 og hele 60 prosent i 1987, ifølge Thomassen.

De enslige førstegangsetablererne lever likevel farlig. Med dagens lave rente skal det jerndisiplin til for ikke å låne for mye.

Og politikerne vil jo at boligprisene skal gå til himmels, med en skattepolitikk som stimulerer  både gjennom rentefradraget og den lave beskatningen av selve boligen.

Denne politikken rammer noen. De som må selge i krisetider er de som ikke klarer å betjene gjelda. Enten fordi renta har steget mye, fordi de blir skilt, eller fordi de mister jobben. Eller alt sammen, samtidig.

Ingen gjeld er surere å betale enn boliglånet, når man ikke lenger har bolig . Det var mange som flyttet hjem til mor på begynnelsen av nittitallet, og de hadde fortsatt gjeld som måtte betales ned.

Norge er et av de landene i verden der det er vanskeligst å bli kvitt privat gjeld. Ikke rart at bankene kaster penger etter oss. De risikerer jo ikke å tape dem.

FEIL MEDISIN: Sjeføkonom i DnB Nor, Øystein Dørum, vil ha mer boligskatt.

Foto:

Selv under bankkrisen på 90-tallet var tapene på personkunder svært små. Personkunder biter tenna sammen og betaler, for de har ikke noe valg.

Boligbetting kan ødelegge livet til folk. Og dette er betting de må delta i enten de vil eller ei, fordi Norge ikke har et regulert leiemarked, slik våre naboland har.

Økt skatt på bolig hadde vært et godt førsteskritt for å dempe svingningene i boligmarkedet, noe sentralbanksjefen har mast om i årevis. Han får følge av Øystein Dørum, sjeføkonomen i DnB Nor Markets:

«Nordmenn overinvesterer i fast eiendom. Det er helt absurd hvor lite vi skatter boligformuer relativt til bankformuer,» sier Dørum til E24.

Noen burde også pusse støv av Gjedrems gamle forslag om å bli beskattet for overskudd på salg, og tilsvarende få fradrag for salg ved tap. Det kom som en del av hans årstale i 2010.

Men disse akk så fornuftige forslagene er politisk helt urealistiske. For det norske folk elsker boligbetting. De som rammes tilhører jo tross alt mindretallet, så dem er det ingen som er opptatt av.

Følg Ørjasæter på Facebook eller Twitter.