Det er ikke vanskelig å finne grunner for at Den europeiske sentralbanken (ESB) burde vente med å heve renten. Her er de seks viktigste:

1) Den statsfinansielle krisen i flere EMU-land er på ingen måte avklart, og situasjonen for Portugal har forverret seg betydelig bare de to siste ukene. Vekstutsiktene for de mest utsatte landene (Portugal, Irland og Hellas) vil være svake i flere år fremover og høyere renter vil definitivt ikke hjelpe.

2) Økningen i konsumprisveksten i det siste kommer nesten utelukkende fra høyere råvarepriser. Det er lite ESB kan gjøre med oppgangen i råvareprisene og utenom mat- og energi er konsumprisveksten lav.

3) Det er for øyeblikket ingen tydelige tegn på andrerundeeffekter av oppgangen i råvareprisene.

4) Høy arbeidsledighet og svært lav lønnsvekst tilsier heller ikke at det ikke finnes noe underliggende inflasjonspress for øyeblikket.

5) Veksten i pengemengde og kreditt, som ESB følger nøye, er lav. Den monetære delen av ESBs topillarstrategi gir altså heller ingen signal om økt inflasjonspress eller behov for tilstramming.

6) En renteøkning lenge før Fed vil kunne gi støtte til en videre styrking av euroen som vil virke dempende på både vekst og inflasjon fremover.

Hvorfor hever likevel ESB rentene denne uken? Jeg tror følgende tre stikkord er sentrale: Tyskland, rentenivået og tillit.

Tyskland, som tross alt er det største landet i EMU i økonomisk målestokk, nyter godt av høy etterspørsel av investeringsvarer i Kina og andre fremvoksende økonomier. Det har bidratt til sterk vekst i økonomien og at arbeidsledigheten har falt til det laveste nivået siden gjenforeningen mellom Øst- og Vest-Tyskland. Det sterke oppsvinget i tysk industri har naturlig nok ført til økte lønnskrav og det er allerede tegn til økt underliggende konsumprisvekst.

Det betyr ikke at ESB ikke bryr seg om den statsfinansielle krisen i Hellas, Portugal og Irland, men banken forsøker å trekke et skille mellom rentepolitikk og likviditetspolitikk. Renten settes ut i fra hensynet til prisstabilitet for euroområdet som helhet, mens likviditetspolitikken retter seg mot situasjonen i «periferien».

Rentenivået er eksepsjonelt lavt, både nominelt og reelt (justert for inflasjonsforventninger). En forsiktig renteøkning fra dagens nivåer vil derfor ikke stoppe den økonomiske veksten. For å bruke en klisjé: ESB setter ikke på bremsene på, men tråkker litt mindre hardt på gasspedalen.

Når renten først heves vil det normalt skje gradvis og det kan flere kvartaler, ja til og med år, før hele effekten av økningen kommer til syne i den økonomiske aktiviteten og inflasjonen. ECB kan derfor ikke vente til kapasitetsutnyttelsen og inflasjonen er tilbake på normale nivåer før banken begynner å heve fra et svært lavt nivå. ESB blir da tvunget til å se fremover og har altså kommet frem at det er risiko for at inflasjonen på sikt blir litt for høy med dagens rente.

Mange er åpenbart uenig i det, og det har ikke manglet på kritikk av ESB etter signalet om renteøkning som kom forrige måned. Det samme skjedde høsten 2005, forrige gang ESB begynte å heve. Men i ettertid viste det seg at denne kritikken var uberettiget og at det var større grunn til å kritisere sentralbanker som startet for sent.

Er kritikken berettiget denne gangen? Svaret på det er trolig ja, fordi det økonomiske oppsvinget er fortsatt skjørt og høyere oljepriser gjør utsiktene enda verre. Men svaret forutsetter tillit til ESBs målsetning om å sikre prisstabilitet. Dersom denne tilliten er til stede, og det tror jeg den er, så bør ESB fokusere på å stimulere det økonomiske oppsvinget en stund til, slik Fed gjør.

Men tillit er vanskelig å måle, og de langsiktige inflasjonsforventningene i markedet har tross alt steget. Ved å heve renten til 1,25 prosent denne uken vil ESB minne oss på om at jobb nummer 1 er å ivareta tilliten til målet om prisstabilitet. Som vår egen sentralbanksjef sa i sin første årstale i februar; troverdighet tar tid å bygge opp, men er lett å miste.

Ifølge Trichet selv er det ikke grunn til å vente en serie (les: hyppige) renteøkninger fremover, og det er heller ingenting som tilsier at det skulle være nødvendig. En økning per kvartal er kanskje rimelig å forvente, forutsatt at den økonomiske veksten holder.