Årets lengste natt

Når mange store saker skal pakkes inn i èn eneste natt, er det vanskelig å bli ferdig i tide. Nå prøver partene å skyve mest mulig over til neste år.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Årets lengste natt pågår fortsatt, og kan, for alt vi vet, vare til langt inn i helgen. Like sannsynlig er det at vi får beskjed i løpet av dagen om at det er streik, og da kanskje helst i kommunesektoren.

I disse timene skjer det trolig mye på statssiden, mens kommunesiden tråkker vannet, i påvente av et resultat i staten. Dette er kanskje bare et vorspiel til våren 2009

En rekke store, viktige politiske saker ble pakket inn i en eneste meklingsnatt. Stikkord er helsetjenesten i kommunene, lønn til sykehusansatte og lønn til lærere. For å nevne bare noe.

Hvor høy lønnsvekst skal de offentlige ansatte få, for å ta igjen privat sektor? Og hva er viktigst, de lavtlønte pleiemedhjelperne, akademikerne eller lærerne, som får lite igjen for lang utdanning?

AFP-spørsmålet er visstnok løst, eller rettere sagt utsatt til våren 2009. Det kan bli dyr moro, et halvt år før stortingsvalget.

AFP-floken i offentlig sektor, med sin tjenestepensjon og sine særaldersgrenser, er uoverstigelig vanskelig å forstå. Det store AFP-slaget vi hadde i privat sektor i april, virker som en enkel ABC i forhold.

Ufaglærte i kommunene har en lønn på 265 000 kroner etter ti års ansiennitet. I helse- og omsorgssektoren ligger de i tillegg høyt på skadestatistikken. Mange jobber i små stillingsbrøker, til tross for at de går i nærmere full stilling. Det kalles ufrivillig deltid, og er en grov utnyttelse som nærmest er blitt sedvane ute i kommunene.

Lærerne, på sin side, begynner på et lavt lønnsnivå til tross for høyskoleutdanning. Søkningen til lærerhøyskolene synker, og nivået på dem som kommer inn er ikke godt nok. Akademikerne i offentlig sektor kan tjene mye mere dersom de går til det private.

Til syvende og sist dreier lønnsoppgjøret seg om allokering av arbeidskraft. Hvilke grupper er det vanskelig å rekruttere, og å holde på? Lærerne peker seg ut som den gruppa det raskest kan bli prekær mangel på.

Lærerne er nødt til å få et løft, for å sikre fortsatt søkning til læreryrket. De er også blant dem som vil tape mest på å lage en blåkopi av AFP-oppgjøret i privat sektor.

Men dersom lærerne tar hele KS-potten går Jan Davidsen til streik. Sist fagforbundet streiket, da under navnet Kommuneforbundet, var i 1992. I år skal de gjøre opp for den lokale lønnsglidningen i privat sektor, og Davidsen har presentert et heftig forslag på vegne av de lavtlønte.

Meklingsmennene Svein Longva og Dag Nafstad, for henholdsvis stat og kommune, er landets viktigste menn for øyeblikket. De er begge gode tariffteknikere. Trolig finnes det en løsning et sted, knyttet til flytting av datoer for lønnsøkningen, eller opptrappingsmodeller over tid.

I så fall forskyves lønnsproblemet til neste års tariffoppgjør, slik det allerede - trolig - er skjedd med pensjonsspørsmålet. Jo senere lønnsøkningen slår inn, jo mere overheng til neste år.

Årets lengste natt er kanskje bare et vorspiel i forhold til det offentlige oppgjøret våren 2009.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå