Under de årlige budsjettprosessene er en av rutinene at Fremskrittspartiet foreslår å bruke 20-30 milliarder kroner mer enn de andre partiene. Alle de andre partiene anklager like rutinemessig Frp for en uansvarlig budsjettpolitikk, som vil føre til renteøkning.

Nå har noen av landets beste økonomer, forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, beregnet noen av virkningene av Frps budsjettforslag.

Lavere rente

Den viktigste konsekvensen, politisk, er utvilsomt at prisstigningen vil bli betydelig lavere. Det skyldes blant annet et betydelig avgiftskutt, som etter hvert vil smitte over på mer fundamentale priser. I tillegg øker ledigheten noe.

Med lavere inflasjon er det all grunn til å tro at Norges Bank vil sette ned styringsrenten. Konsekvensen av Frps politikk er med andre ord lavere, ikke høyere rente.

Og de ansvarliges partienes forsøk på å tilbakevise Frps nye og gode kort på hånden er svært dårlige. Det er fristende å kalle dem uansvarlig dårlige.

Mest uansvarlig er finansminister Kristin Halvorsen.

Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå sier Halvorsen at sentralbanksjef Svein Gjedrem har slått fast at Norges vil sette opp renten dersom staten bruker 20-30 milliarder kroner utover handlingsregelen (i år sier denne regelen at vi skal bruke 70 milliarder kroner, regjeringen bruker 71 milliarder). Hun sier videre at regjeringen ville brukt 20-30 milliarder kroner ekstra dersom det hadde vært forsvarlig å gjøre det.

Skjulte feil og mangler

Dette utsagnet inneholder flere underforståtte budskap.

Halvorsens første underforståtte budskap er at SSBs prognoser om rentesettingen fra Norges Bank er gale. Men Gjedrem har aldri sagt at han vil sette opp renten hvis Frp får gjennomføre sitt budsjett. Og dersom Norges Bank er enig i at Frps politikk gir lavere inflasjon, vil sentralbanken sette ned renten. Det er det liten tvil om.

Det andre budskapet er at folk flest vil tape økonomisk på en politikk med mer bruk av penger, kombinert med renteoppgang. Men det er feil.

Grunnen til at renten settes opp ved økt bruk av penger er jo at presset i økonomien øker, med alt godt det betyr. Lønnsomheten i næringslivet øker, skatteinntektene til stat og kommune blir større, etterspørselen etter arbeidskraft øker, og lønningene blir høyere.

Deler av industrien vil riktig nok slite, men det er fordi den ikke klarer å betale det norsk arbeidskraft koster. For arbeidskraften er det stas. Disse gode konsekvensene motvirkes til en viss grad av høyere rente, men nettovirkningen er helt positiv.

Det tredje budskapet er at bruken av oljepenger styres av hvor stor ”plass” det er i norsk økonomi til mer penger. Men også det er galt. Bruken av oljepenger styres av hvor stort Statens pensjonsfond – Utland er. Handlingsregelen sier at staten kan bruke 4 prosent av dette fondet hvert år.

Når fondet vokser med 300 milliarder kroner i året, kan uttaket øke med 12 milliarder. Når fondet slutter å vokse, skal bruken ligge stabil. Det er også derfor regjeringen bruker mer penger i år enn i fjor. Det er lavere arbeidsledighet og dermed dårligere plass i norsk økonomi i år enn i fjor, men mer penger på fondet.

Hvis fondet hadde vært 1000 milliarder kroner større, ville det ikke vært uansvarlig å bruke mye mer enn vi gjør. Og det er helt sikkert at regjeringen ville gjort det.

Stor usikkerhet

En siste grunn til at renteargumentet er dårlig, er den store usikkerheten. Høsten 2002 skrev Finansdepartementet om sitt eget budsjettforslag for 2003:

”Dersom en i dagens konjunktursituasjon skulle legge opp til å bruke mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen for budsjettpolitikken, ville resultatet bli en strammere pengepolitikk. Det betyr høyere renter og sannsynligvis en ytterligere styrking av kronekursen.”

I ettertid har departementet regnet ut at staten brukte 22 milliarder kroner mer enn det som fulgte av handlingsregelen.

Det forhindret ikke at Norges Bank kuttet renten fra 6,5 prosent til 2,25 prosent i løpet av det samme året.

”Alle” tjener på Frp

Mange store grupper vil tjene på Frps økonomiske politikk:

Ansatte og bedriftseiere i anleggsektoren, naturligvis. Minstepensjonister. Offiserer og politifolk. Bilister.

Forskere får mer penger til forskning (endelig!). Matspisere tilgodeses med lavere matmoms (og åpnere grenser for matimport). Både vanlige husholdninger og kraftkrevende industri får billigere strøm. Sykehusleger, sykepleiere og pasienter kan glede seg over nye maskiner som sier ping. Og veldig mange får lavere skatt.

To ganske små grupper med velgere vil utvilsomt tape betydelig ved Frps budsjett, også på kort sikt: bønder og ansatte i bistandsnæringen.

Barnas sparebøsse

Den er imidlertid en veldig stor gruppe som vil tape økonomisk på Frps budsjettpolitikk, men det er ikke låntakerne. Det er de som ikke har stemmerett ennå. For Statens pensjonsfond er ikke bare vår sparebøsse, den er også våre barns og barnebarns barns sparebøsse. 25 milliarder kroner mer på årets budsjett betyr 1 milliard mindre på budsjettet neste år, og hvert eneste år etterpå. Det er helt sikkert.

Når politikerne vurderer å bruke mer oljepenger er det derfor ikke særlig relevant om renten vil stige eller ikke som følge av pengebruken. Den relevante vurderingen er om det er klokt å bruke pengene nå eller senere.

Den kommende eldrebølgen er en svært god grunn til å bruke mye av pengene senere. Usikkerhet om fremtidige oljeinntekter er en annen god grunn.

Og finansminister Halvorsen har fattet gode beslutninger. Hun legger mye av pengene til side. Men det er rart hun ikke har bedre begrunnelser for å føre en så god politikk.