Blytung vaktbikkje

Det henger en tung eim av bly og trykksverte over pressens vaktbikkje Per Edgar Kokkvold.
kommentar Per Valebrokk

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24.

Du kan følge Valebrokk på Twitter

"En journalist er en som kommer ned fra fjellet når slaget er over for å slå ihjel de sårede," skal den franske forfatteren og journalisten Honoré de Balzac ha sagt.

Pressefolk har hatt dette tvilsomme privilegiet i flere hundre år. Fra fjellet har redaktører og journalister sett ned på sine lesere og fortalt dem hva de skal mene og vite. Et og annet innlegg er det lengste avisene har strukket seg i å slippe leserne til.

Internett gjør slutt på dette. Debattfora, blogger og sosiale medier som Facebook og Twitter fører leseren og redaktøren nærmere hverandre.

Noen i pressen misliker dette. Og antagelig ingen mer enn generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Under tittelen "Hvor ble det av stoltheten?" skrev Kokkvold i sommer en kommentar i Dagens Næringsliv om økt leserkontakt og sosiale medier. Den tidligere utenriksredaktøren i Arbeiderbladet (Dagsavisen) skriver:

"Det kan i virkeligheten aldri bli mediebedriftenes primæroppgave å tilfredsstille publikums behov. Mediebedrifter er ikke vanlige bedrifter. Mediebedrifter skal også uroe sitt publikum – slik andre bedrifter aldri kan tillate seg å uroe sine kunder".

Kokkvold mener kanskje at leseren egentlig bare ønsker gode nyheter, ikke vet sitt eget beste eller forstår at journalistikk også må være kritisk. Vi pressefolk må altså gi folket det folket ikke forstår at det trenger. Sosiale medier har han derfor ikke mye til overs for, og Twitter handler om "Å digge seg selv og (..) har lite med journalistikk å gjøre".

Enhver god avis er summen av folks kvitring

Twitter er full av pressefolk (meg selv inkludert). Noen er der for å få oppmerksomhet, noen fordi de liker den tabloide formen (maks 140 tegn til å kvitre en melding) og noen fordi det er en god mulighet til å gi og få informasjon. På Twitter betyr raushet og åpenhet alt. Den som gir, den får.

I alt 35 personer, de fleste av dem folk jeg aldri har møtt, hjalp meg via Twitter med nyttig research og innspill til denne kommentaren. TVNorge-sjef Harald Strømme, bloggeren Vox Populinor, en oversetter, en selger og en forfatter er bare noen av dem som har bidratt til det du leser nå.

Twitter handler ikke om å "digge seg selv", men det handler definitivt om journalistikk.

Twitter er også spontant, noe ikke minst Drammens Tidendes samfunnsredaktør Odd Myklebust har merket. To uker før valget skrev han følgende melding om stortingsrepresentantene fra sitt fylke: "Poenget er at årets Buskerud-benk er historisk dårlig. Worst ever!". Kort tid senere krøp Myklebust til korset og beklaget. Uttalelsen ble for spisset. Kokkvold benyttet nok en gang anledningen til å advare mot Twitter og andre sosiale medier.

Man kan snu problemstillingen på hodet og spørre: Hvis Myklebust virkelig mener det han skrev på Twitter, hvorfor skriver han det ikke i avisen? Hva er egentlig det største problemet: At pressefolk er for tydelige på Twitter eller at de ikke er tydelige nok i avisene sine?

Mens redaktører kan uttrykke meninger, er det en fornuftig regel for journalister at de ikke bør flagge egne meninger om saker de skriver om eller kan komme til å skrive om.

Dag og Tid-journalist Jon Hustad gikk kanskje vel langt da han spøkefullt slo fast at Lars Sponheim sto bak 9/11, og valgte selv å slutte med Twitter. Han var for uformell og ble avhengig av mediet: "Jeg har tre barn og bøker som skal skrives," sa han til fagbladet Journalisten denne uken.

Men Kokkvold har forelsket seg sånn i sine prinsipper der oppe i høyden, at han ifølge bladet Kampanje torsdag mener at pressefolk ikke skal mene noe som helst. Selv reaksjoner på fotballresultater eller været ser ut til å være for hard kost for pressens etiske høyborg. "Journalister har frivillig forpliktet seg til etiske normer som de har et ansvar for å kjenne, og de bør følges også når de er på Twitter", sier Kokkvold.

Kokkvold sa nylig at han er "innom og titter litt" på Twitter, noe som er vanskelig så lenge man ikke er registrert. Kokkvold er ikke det. Han har rett og slett ikke greie på et media der brukerne flere ganger har vært nyhetsledende, der lesere og pressefolk får anledning til å kommunisere og forstå hverandre bedre, og der dagens medievirkelighet preges og skapes.

Per Edgar Kokkvold har i en årrekke vært en klok og god representant for norsk presse. Nå rir han prinsipper så hardt at han blir irrelevant. Han har glemt at enhver god avis er summen av folks kvitring. Det er på tide for Kokkvold å komme ned fra høyden.

Følg Per Valebrokk på Twitter

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå