Stigende boligpriser er usosialt, skrev Olav Chen i E24.  Ikke bare for de rundt 20 prosent som ikke eier egen bolig, men også for alle dem som må kjøpe seg oppover i boligmarkedet, altså de unge.

Stigende boligpriser er kun gunstig for dem som sitter med et overskudd av bolig, altså de med store hus, kanskje også hytte, og med voksne barn som har flyttet ut.

Men enda verre enn at prisene stiger, er den totale usikkerheten rundt videre prisutvikling. Ved starten av dette året mente både DnB Nor Markets og Nordea Markets at boligprisene skulle ned i Norge fra 2012/2013.

I sine siste økonomiske rapporter skriver begge at situasjonen er endret og at prisene skal videre opp, dog med en dempet vekst etter hvert.

Nordmenn driver halsesløs betting med bolig, skrev jeg i E24 i februar i år. Vi har Europas råeste boligmarked, og til tross for det topper vi risikoen med å velge flytende rente på boliglånet.

Til alt overmål har myndighetene godtatt et system der gjelden følger personen, og ikke panteobjektet, altså boligen. Det er dermed den enkelte som tar ansvaret for tap ved prisnedgang, ikke banken.

Den samme banken som spår videre prisoppgang når du kjøper, toer sine hender når markedet kollapser.

Og det kan boligmarkedet faktisk gjøre. Ole Røgeberg ved Frisch-senteret spådde i artikkelen «Den store norske boligboblen» at markedet skal ned med mer enn femti prosent.

Resonnementet gjentas i kronikken han skrev sammen med BIs Morten Josefsen i mai i år, en kronikk som ble kraftig imøtegått av Kjell Senneset ved Prognosesenteret.

Så da er det kanskje best å ikke kjøpe bolig i det hele tatt, når alt er så usikkert? Det er ikke så enkelt, dessverre. I tillegg til mangelen på utleieboliger, kommer den skamløst urettferdige beskatningen av leietakere, her forklart av Are Oust på nettsiden www.oekonomi.no.

Det er kanskje, derfor tross alt, best å kjøpe bolig for de unge som klarer det. Med tilhørende dårlig nattesøvn med tanke på renteutviklingen.

Tåler din økonomi giften som kommer, spurte redaktør i Dine Penger Tom Staavi. Her knytter han norsk økonomi til turbulensen i Europa og USA, og spør om du tåler renteoppgang eller arbeidsledighet.

Nordmenn er nemlig særlig følsomme overfor renteoppgang, både fordi vi oftest velger flytende rente på boliglånet. Men også fordi norske husholdninger er heftig belånt, både i forhold til tidligere og i forhold til andre land. Nettopp på grunn av boligprisene.

Jeg jobbet i bank på slutten av nittitallet. Da ryddet vi fortsatt opp etter prisnedgangen i boligmarkedet noen år tidligere. Og ett inntrykk henger igjen: Det var som regel arbeidsledighet som knekte privatøkonomien. Selv de som kom dårligst ut i boligmarkedet klarte seg gjennom tøffe år, så lenge de var i arbeid.

I dette virrvarret av ulike spådommer rundt boligmarkedet skal jeg vokte meg vel for å mene noe om boligprisutviklingen. Men mine egne barn få følgende råd: Sørg for å være attraktiv i arbeidsmarkedet. Dersom du klarer å få ny jobb når du mister den gamle (for det vil skje) så kan det ikke gå helt galt.

Og i mellomtiden får vi feite femtiåringer som har nok bolig, arbeide for et skattesystem og en boligpolitikk som er mer rettferdig for de unge.