Ifølge datadirektivet skal data- og mobiltrafikk logges. Hensikten er å gjøre trafikkdataene tilgjengelig for politietterforskning.

Dette skal gjelde på generell basis, slik at alle borgeres trafikk blir logget, i motsetning til dagens ordning der det må foreligge mistanke om alvorlige straffbare forhold. Noen typer trafikk er unntatt (f.eks. gmail, skype og sosiale medier).

Bakgrunnen for direktivet er alvorlig terrorvirksomhet i Europa.

Men man må være blind for ikke å se at direktivet utfordrer vår grunnleggende rettsfølelse. Bloggeren Voxpopulinor skrev om saken i januar 2008, og ble så fulgt opp av Jan Omdahl i Dagbladet.

Etter dette har det vært omfattende aktivitet i blogosfæren om saken, med opprop og aksjoner. De siste ukene har Twitter vært navet i aktivieteten, og i kveld er det stiftelsesmøte for kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet i lokalene til Fritt Ord i Oslo.

Allerede under Soria Moria II ble det klart at regjeringspartiene hadde trøbbel med kommende EU-direktiver. Morsomt nok er AP-folket opptatt av et annet direktiv, nemlig post-direktivet. Det kan jo true hellige norske arbeidsplasser, særlig de som tilhører forrige århundre.

I kampen for å bevare forsteinet teknologi (altså bære-post), kan vi stole på Helga Pedersen. Senest i august i år erklærte hun følgende: "Vi er innstilt på å utsette implementeringen, hvis det gir bedre mulighet til å opprettholde dagens posttjeneste."

Når det gjelder datalagringsdirektivet derimot, er Helga ute med følgende hull-i-hodet resonnement: "Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det,".

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen, skriver Voxpopulinor. Han gjør rede for at direktivet neppe vil påvirke oppklaringsprosenten i barnepornosaker. Men om det så gjorde? Jeg tillater meg å sitere videre (noe forkortet):

"Helga Pedersens utsagn om at "redder vi ett barn, er det verdt det" er interessant. Hvor vil hun sette grensen? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?"

Dabladets kommentator Jan Omdahl argumenterer langs samme akse: "Arbeiderpartiet har lange og ikke spesielt stolte overvåkingstradisjoner. Er det derfor partiet tar så lett på datalagringsdirektivet?" spurte han i Dagbladet nylig.

I Høyre rives og slites man mellom lojalitet mot EU/EØS-prosjektet, og en konservativ grunnholdning om å begrense statens makt. Som Nationen skriver i dag: Det er Høyrefolk som Torbjørn Røe Isaksen som kan bane vei for det første EØS-veto fra Norges side.

Bare Arbeiderpartiet står urokkelig fast på sine gamle standpunkter. Det er helt naturlig. Det forrige århundres ideologiske kjempe kan ikke forventes å forstå en ny teknologisk tidsalder.

Det kan hende partiet har rett i at vi bør vedta direktivet. Men foreløpig har de ikke greid å forklare hvorfor.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas.