Derfor bør Terra-sjefene få millioner
Det opplagte valget for Terra-gruppen er å gi Terra-sjefene Ola Sundt Ravnestad og Odd Arne Pedersen noen titalls millioner hver for å ryke og reise.
Flere kommentarer av Jo Andre Aakvik
Og det opplagte valget for Ravnestad og Pedersen er å takke ja til et slikt tilbud.
Logikken er som følger:
Terra får syndebukker
Terra står overfor to problemer, eller risiki som man vi si i finansbransjen:
1) Juridisk: Dersom Kredittilsynet konkluderer med at Terras datterselskap har brukt uredelige og ulovlige salgsmetoder overfor de fire Nordlands-kommunene, kan Terra miste retten til å drive med verdipapirhandel.
2) Omdømme: Terra-gruppen taper omdømme. Det samme gjør også de 78 eierne, som er landets minste sparebanker. For hver dag ”Terra-skandalen” ruller videre, forverres omdømmet, og sannsynligvis kundetilliten.
Å kvitte seg med Ravnestad og Pedersen kan – om ikke løse problemene – så i alle fall redusere dem, og bidra til å redusere støyen rundt selskapet.
Mandag kveld gav Terra delvis etter, og innrømmet feil i markedsføringen av fondene til kommunene. Topper Terra dette med å gi Ravnestad og Pedersen fyken har pressen og opinionen fått to tydelige syndebukker. Det vil i alle fall dempe litt av blodlysten i media og opinionen, og dermed redusere støyen og omdømmetapet til Terra – og sparebankene – noe.
Å være eller ikke være
Men enda viktigere er det at de to sjefenes avgang også kan bidra til å øke sjansen for at Terra får beholde konsesjonen med verdipapirhandel. Kredittilsynet har også tidligere latt lederskifter påvirke selskapers mulighet til å beholde konsesjonen, for eksempel i Stocknett-saken på begynnelsen av 2000-tallet.
For Terra-gruppen utgjør Terra Markets hele eksistensgrunnlaget. Retten til å drive verdipapirhandel er et være eller ikke være for Terra-gruppen.
Mister konsernet denne retten, forsvinner også hele Terras eksistensgrunnlag. Ideen bak Terra er nettopp at landets minste sparebanker skal samarbeide om aksjehandel og formuesforvaltning. Terra markets, som driver aksjehandelen i Terra-systemet, står for hele 90 prosent av driftsresultatet i selskapet.
For eierne – sparebankene – vil en avvikling av Terra være et alvorlig nederlag. De vil miste det meste av sin kompetanse på formuesforvaltning. Og en bank uten en troverdig formuesforvaltning har lite å stille opp med i Norge i 2007.
Så hvordan skal Terra bli kvitt Ravnestad og Pedersen. Svaret er enkelt – ved å gi dem et tilbud de ikke kan avslå.
Terra Markets, som er den delen av Terra-systemet som driver med aksjehandel og formuesforvaltning, er ikke eid av Terra-gruppen - altså sparebankene - alene. 1/3 av Terra Markets eies av Ravnestad og Pedersen (samt en liten post til visekonsernsjef Lise Vedde-Fjærestad). (Se grafikk i spalten til høyre).
Terra-gruppen kan ganske enkelt tilby Ravnestad og Pedersen å kjøpe dem ut av Terra Markets, mot at de samtidig forlater selskapet.
Gitt at prisen er bra, er det et tilbud Ravnestad og Pedersen ikke kan si nei til.
En opplagt hedge
For Ravnestad og Pedersen er alternativet med å selge seg ut av Terra Markets nemlig en opplagt mulighet for å begrense sine mulige tap – det er en opplagt hedge-mulighet for å si det med finansspråket.
Dersom de selger Terra Markets nå, vil de kunne sitte igjen med en betydelig pengesum. Basert på 2006-regnskapet anslo Aftenposten i helgen Terra Markets til å være verdt rundt 1 milliard kroner – før skandalen med Nordlands-kommunene startet.
Med et slikt verdianslag satt Ravnestad og Pedersen for noen uker siden på aksjeverdier for 300 millioner kroner.
Striden mellom Terra og Pedersen/Ravnestad vil i et slikt tilfelle naturligvis gå på hvor mye ”Terra-skandalen” har skadet selskapets omdømme – og evne til fremtidig inntjening. Og dermed verdien på selskapet.
Men Ravnestad og Pedersen er nok villige til å akseptere en betydelig rabatt. Dersom de velger å beholde sine eierposter i Terra Markets, gambler de på at Kredittilsynet lar Terra beholde verdipapir-konsesjonen.
Tar de feil, mister de nemlig alt.
Les også Øystein Sjølies kommentar: Politikerne traff det kommunale G-punktet

Einar Håndlykken
Erna Solberg
Pål Arne Kastmann
Leif Knutsen
Jacob Lund
Paal Frisvold
Per Bergerud
Per Valebrokk
Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk