IA-avtalen er en frivillig ordning for bedriftene, varmt anbefalt av LO og NHO siden avtalen ble inngått første gang for ti år siden. Svært mange jobber altså i bedrifter der avtalen gjelder, blant annet med utvidet rett til egenmelding.

I noen bedrifter har avtalen vært positiv, i andre har den betydd lite, eller kanskje oftest: Gitt mer byråkrati. Bravida, med 2.000 ansatte, forteller i dag til Dagens Næringsliv og Aftenposten at de melder seg ut av ordningen, den gir mer papirarbeid og har ingen effekt på fraværet.

Andre bedrifter er mer positive. Men der hvor avtalen har virket kunne partene inngått lokale avtaler med samme innhold på egen hånd.

Absolutt ingenting hindrer en bedrift i å innføre flere egenmeldingsdager enn loven tillater, eller å følge opp sykemeldte bedre enn loven krever. Tillitsvalgte kan når som helst gjøre dette til en kampsak, dersom de er opptatt av det.

På nasjonalt nivå har IA-avtalen bare vært en byråkratimaskin. Utallige møter, utredninger og konferanser har vært igangsatt. Det har blitt et eget fag og en egen industri, med latterlige ord som «restarbeidsevne», «friskhetsnærvær», «nærværsplaner» og «langtidsfrisk».

Det siste skuddet på IA-stammen kom i 2010 i form av flere påbudte «dialogmøter». Det gjør vondt verre for syke folk, eller de som bare er veldig slitne.

Les Ørjasæter om dialogmøter: Formynderstat for syke

For «slitne» er ordet. De siste ti årene har om lag to tredeler av sykefraværet vært grunnet i psykiske lidelser eller uspesifikke muskel/skjelett-lidelser, populært kalt «vondt», oftest i rygg, skulder eller hånd.

Typisk for tilstanden er at pasienten har langt sterkere plager enn det objektive funn skulle tilsi, eller det er ingen objektive funn overhodet. Likevel sykemelder legene i 95 prosent av tilfellene der pasienten ber om det.

Så da er kanskje legene problemet? Det er sterke krefter som mener det, for eksempel på Stortinget.

Høyre og mange andre vil kontrollere legene hardere. Jeg tror det er feil vei å gå. Det er feil bruk av legers tid å forsterke rollen deres som portvoktere.

Les Ørjasæter: Høyre er sykelønns-pingler

De som forsker på sykefravær er unisont enige om at reduksjon i ytelsene til arbeidstaker, og/eller mer egenbetaling fra arbeidsgiver, vil få ned fraværet.

Hvis arbeidstaker som et eksempel får en brutto lønn på åtti prosent, og arbeidsgiver må betale 20 prosent, vil vi få en reduksjon i fraværet. Proveny-gevinsten har jeg ikke sett noen regne på, men den ville opplagt bli ganske solid.

Hvis vi da som en bonus kan slutte med dette møte- og dialogmaset på arbeidsplassene, vil både sjefer og ansatte holde seg gladere og friskere.

Uansett hva man mener om ytelsene er det vanskelig å komme utenom faktum: IA-avtalen har ikke betydd noe for sykefraværet. Den har bare generert mer papir og flere møter.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook