Demonstrasjonen i dag dreier seg om ivaretakelse av utenlandssoldatene når de kommer hjem for godt. Her var hvithårede menn som deltok i Gaza på femtitallet, til de siste med ferske erfaringer fra Afghanistan. Jan William Steen, veteran med senskader fra Libanon og Balkan, ledet demonstrasjonen.

Veteranene protesterte mot forskjellsbehandling av nye og gamle veteraner og for dårlig medisinsk oppfølging. Ved den nye loven om erstatning for utenlandssoldater får soldater med skader påført før årsskiftet 2009/2010 vesentlig dårligere erstatning enn de med nyere skader.

Les saken i VG.no her: Opp mot 100 krigsveteraner leverer medaljene sine

De som i dag kjemper for erstatning, er dels soldater med fysiske skader, og dels med diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ofte er folk godt oppe i årene før problemene melder seg for fullt. Alkoholmisbruk er fortsatt et av de mest vanlige problemene for veteraner, i Norge som i andre vestlige land.

I dag sender vi soldater som er vesentlig bedre trent enn før, og det kommer nye grupper til, som avdelingsbefal og spesialkommandoer. De kan pensjonere seg svært tidlig (rundt 30 år for spesialkommandoene og 35 for avdelingsbefal).

Hva skjer med dem da? De får to års lønn til omskolering. En fin ordning for mange. Men den er frivillig og i realiteten bare en stor sjekk. Uansett er ikke to år lang tid å komme inn i det sivile igjen på. Dersom de ønsker seg inn i en militær karriere må de søke og konkurrere på linje med andre.

Alle som sliter med søvnproblemer og dårlige nerver har behov for aksept. Dersom Norge hadde gitt disse menneskene mer moralsk støtte, hadde trolig lidelsen vært lettere å leve med.

Men I Norge legger vi heller sten til byrden for hjemvendte krigere. Vi vil nemlig ikke vedkjenne oss krigen. Regjeringsmedlemmer møter ikke hjemvendte soldater, og medaljene sendes i posten. årsaken til at vi er i Afghanistan later til å være glemt

Vi kaller den ikke krig en gang, men "krigslignende operasjoner". Årsaken til at vi er i Afghanistan later til å være glemt.

Både politikere og høyere befal fremhever gjerne pikeskoler og humanitært arbeid som motivasjonen for å være i landet. Det er en tilsløring. Sannheten er at vi kunne hjulpet langt flere sivile i Afrika, for de samme ressursene, dersom det hadde vært poenget.

Vi er ikke i Afghanistan for å bygge skoler. Vi er der fordi Nato og USA ba oss om det. Nettopp disse er garantistene for vår egen sikkerhet, slik Aslak Bonde pekte på i Morgenbladet sist uke. Hvor mange nordmenn har fått med seg det poenget?

Hvis ingen rundt dem forstår formålet med krigen de deltok i, blir posttraumatiske lidelser tyngre å bære. I denne som i alle tidligere operasjoner vi har sendt soldater til.

Avisa "News of the second" skriver at tilfellene av PTSD kan bli større etter Afghanistan enn de var for Vietnam-veteranene.

Hvert år sender vi ned nye soldater, mange av dem svært unge. Det hjelper dem neppe at hele beveggrunnen for at de er der, er så uklar i opinionen.

Hvordan skal de tas i mot når de kommer hjem? To års lønn er neppe nok. De som i dag er spesialkommando-soldater og avdelingsbefal, har brukt sine beste år på å krige. Kanskje de trenger en tvunget omskolering før de skal slippes ut i det sivile samfunn.

For der kan de nemlig risikere å bli svært alene. Dagens demonstrasjoner kan bli en mild vårbris mot hva som venter om tyve år.

Følg Ørjasæter på facebook og på Twitter: @orjas