Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn (SFT), Cicero og Bjerknessenteret presenterte fredag formiddag resultatene i den fjerde store rapporten fra FNs klimapanel.

- Rapporten presenterer overveldende vitenskapelige bevis, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy før hun skråsikkert slo fast at all tvil nå kan legges til side.

Ikke ferdig

Ganske kategoriske uttalelser fra en som ikke har lest rapporten. Rapporten er nemlig ikke ferdig. Ifølge SFT blir rapporten ferdig i mars.

Men sammendraget er ferdig. Iallfall et norsk sammendrag av det internasjonale sammendraget (PDF-formag). Og det var kanskje det Bjørnøy hadde lest.

Dette var trykket opp i store bunker, på et dyrt, glanset (og forurensende?) papir, og delt ut på presseseminaret.

Forskning

Og seminaret var en underlig seanse.

Eystein Jansen og Pål Prestrud, som leder henholdsvis Bjerknessenteret og Cicero, holdt hvert sitt innlegg. Etter hvert innlegg var det tilløp til applaus blant de fremmøtte.

Det er ikke vanlig å applaudere presentasjon av forskningsresultater. Men så minnet heller ikke seminaret om en presentasjon av forskningsresultater. Det liknet mer på et møte i misjonsforeningen, der alle er enige om budskapet.

Da passet det bra at Bjørnøy holdt sin lille appell.

Forbruk

I den forrige rapporten fra klimapanelet er det imidlertid minst en god grunn til å tvile på panelets vitenskapelige kompetanse. I et lengre avsnitt bekymrer forskerne seg over det private forbruket, på generell basis.

De mener at mye av klimaproblemene skyldes ”forbrukersamfunnene” i vesten. De viser også til at folk blir påvirket av TV-programmer til å kjøpe mer enn de egentlig trenger.

Denne kommentatoren har ingen mulighet til å vurdere det naturvitenskapelige grunnlaget som klimapanelet har laget. Men de økonomiske resonnementene er det reneste sludder.

Panelet kan unnskylde seg med at de er teknologer, og ikke samfunnsvitere. Men da bør de holde seg til sitt eget fag.

Alvorlige resultater

Det er likevel god grunn til å ta varslene om klimaendringer på alvor.

De viktige resultatene er ikke mer alvorlige enn i rapporten fra 2001. Prognosene for oppvarming er uendret fra rapporten i 2001, men forskerne er sikrere på at temperaturøkningen skyldes menneskelig aktivitet.

De 2500 forskerne fra 130 land tror nå at havet vil stige mindre enn tidligere, men også at havet vil stige selv lenge etter at eventuelle utslippskutt kommer i gang. En viktig grunn er at havet utvider seg når det blir varmere, og at oppvarmingen av havvannet går saktere enn landjorden.

Likevel er prognosene omfattet av stor usikkerhet, men usikkerheten kan like gode være et argument for å innføre tiltak i dag, som kanskje vil vise seg å være unødvendige.

Som både Stern-rapporten og Lavutslippsutvalget viste i fjor høst, er selv dramatiske reduksjoner av CO2-utslippene svært billig. Dette er gode argumenter for at det ikke er nødvendig å vente på alle andre land, før Norge reduserer sine utslipp.

Men reduksjonene må være basert på rasjonelle og faktabaserte vurderinger.