Asle Toje tok doktorgraden ved Universitetet i Cambridge om USAs innflytelse på EUs sikkerhetspolitikk. Senere har han publisert flere engelskspråklige bøker og artiker som blir internasjonalt lest og sitert. Det er ikke hverdagskost blant norske akademikere.

Men jobb får han ikke. Til tross for at han har søkt gang på gang, på NUPI og andre relevante forskningsinstitusjoner.

"Jeg er svært overrasket over at han ikke får jobb i det store norske miljøet vi har innen dette fagområdet," sier Geir Lundestad, lederen for Nobelinstituttet. "Særlig når man ser på bakgrunnen til dem som faktisk får jobb," legger han syrlig til.

Lundestad mener Toje har levert viktige vitenskapelige bidrag om vestlig sikkerhetspoliktikk, gjennom de bøkene og artiklene Toje har publisert i Storbritannia.

"Jeg kjenner ikke til andre eksempler på at noen har doktorgrad fra et topp utenlandske universitet og så mange solide publikasjoner bak seg, og som så går arbeidsledig," sier Lundestad.

"I forhold til det han har gjort faglig er dette både rart og påfallende", sier en annen nestor innen utenrikspolitisk forskning i Norge, professor Øyvind Østerud ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Også han er full av lovord overfor Tojes faglige meritter. Det er meningssensur og yrkesforbud

Men er det så rart, egentlig? Toje begikk nemlig en gang den kardinalfeil å påta seg et ubetalt verv som utenrikspolitisk rådgiver for Fremskrittspartiet. Og han framstår som en av de skarpeste kritikerne av norsk bistandspolitikk. Som samfunnsdebattant har han også hatt meninger om justis- og innvandringspolitikken.

Kanskje det er så enkelt som en andre kilder sier til E24: Han får ikke jobb fordi han er Frp-er. Disse kildene vil ikke bli sitert. De jobber som forskere og ønsker ikke å lage trøbbel i sin egen karriere. Men de er forbannet over at en så dyktig mann som Toje ikke blir deres kollega.

Det akademiske miljøet tåler visst ikke folk som Toje. I så fall har Leif Knutsen rett, da han søndag i E24 beskrev norske forskeres aversjon mot å gå utenfor sin egen snevre verden.

AsleToje er en etterspurt mann når det skal arrangeres seminarer, når noen vil ha en god artikkel eller når man trenger tunge folk i et utvalg. Han har et lang og imponerende merittliste når det gjelder prestisjefylte verv. Til og med i regjeringens intergreringsutvalg er han velkommen.

Se Tojes CV her.

Men fast jobb? Nei, det får han ikke. Synd for norske skattebetalere som burde få mest mulig for finansieringen av institusjoner som NUPI, Prio, Fridtjov Nansens Institutt, FAFO, Institutt for Forsvarsstudier og hva de heter alle sammen, de som steller med utenrikspolitisk forskning.

Men kanskje aller mest synd for miljøene selv. Oppegående yngre forskere synes dette er opprørende. Det er meningssensur og yrkesforbud.

Det gjør noe med det akademiske miljøet at en mann blir så hardt straffet for å bli forbundet med "feil" politisk parti. Det går på stoltheten løs for et helt forskningsmiljø.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas