Ivar Petter Røeggen, en 61 år gammel radiotelgrafist, jobbet som avdelingsleder i Oddstøl Elektronikk. Han hadde en lønnsinntekt på om lag 550.000 og hverken lån eller innskudd å snakke om, da han ble invitert av DnB til et møte om hvordan han kunne bli investor, han også.

Dette var høsten år 2000, og Røeggen kjøpte avanserte spareprodukter for 500 000 som i sin helhet ble finansiert ved et lån i banken. Hele investor-eventyret har kostet ham 230 000 kroner (i renter og gebyrer), og retten skulle altså ta stilling til om banken hadde oppført seg ordentlig eller ikke, da de solgte ham produktet.

Og det fant retten at banken ikke hadde. Røeggen er ikke alene, og nettopp derfor er saken så interessant. I årene 2000 til 2008 ble strukturerte spareprodukter pushet hemningsløst på alle og enhver. Og gjerne ved låneopptak.

Til sammen har rundt 150 000 nordmenn kjøpt dem. Samlet tap er anslått av noen til hele 14 milliarder kroner, ifølge dn.no. Og noens tap er noens fortjeneste.

Bankene tjente mye på disse sammensatte spareproduktene, så mye at det syntes godt i regnskapene under "andre inntekter" . Kundene tapte, nesten uten unntak.

DnB Nor anførte argumenter i retten som i beste fall kan kalles umusikalske: "Utgangspunktet er at man har frihet til å inngå de avtaler man vil, og at avtaler skal holdes. (...) Hvor mye banken tjente på dette, og hvordan, er den annen part uvedkommende. (...) Alle må bære den risiko den påtar seg."

Ja ha? Og det sier den samme banken som i alle sammenhenger forsøker å ikle seg rollen som ansvarlig rådgiver og ikke som selger? Hva skal de med "forbrukerøkonomer" i staben hvis de samtidig forsvarer salget av disse søppelproduktene til folk flest?

"Banken kunne ikke avverge at investorene lånefinansierte investeringene, for eksempel ved lån annetsteds...", fortsatte banken ufortrødent. Så hvis andre banker er uetiske, så gir det DnB Nor rett til å opptre like uetisk? Det er virkelig en strålende integritet som vises fram hos vår største bank.

Den ansvarlige rådgiverrollen har vært dyrket som merkevare i DnB Nor-konsernet. Nettopp derfor er tillitsbruddet større for dem i sakene om strukturert sparing, enn det er for de mindre cowboyene i finansmarkedet.

Avtaleloven er skikk og bruk satt i system, som det meste annet av våre lover. Retten har vært tøff nok til å gå konkret inn i sakens ganske intrikate detaljer, og konkluderer med at banken manglet folkeskikk.

Ivar Petter Røeggen er tilkjent en erstatning på 230 000 kroner, det samme beløpet som han tapte på avtalen. Dommen var ikke enstemmig og banken anker.

Samme hvilken dom som blir stående til slutt er har DnB Nor tapt. Det moralske tapet blir større for hver eneste gang de enøyd forsvarer salget av strukturerte spareprodukter.

For orden skyld: Ørjasæter var ansatt i Sparebanken Nor i årene 1993-1998, en av de to fusjonspartnerne i nåværende DnB Nor.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas