Det var spørsmålet Fokus Bank ikke stilte da de intervjuet fetteren til Birgitte Tengs. Naturlig nok.

Mannen, som nå er 34 år og siviløkonom, fikk jobben som kundeansvarlig for storkunder på Vestlandet, etter å ha jobbet i utlandet i mange år.

Les saken: Trakk jobbtilbud til Birgitte Tengs´ fetter

Rett før han skulle tiltre jobben, fikk banken vite hvem han var og de hevet ansettelsesavtalen. «Fetteren», la oss kalle ham det, har saksøkt banken for usaklig oppsigelse og saken går for Stavanger tingrett denne uken.

Fetteren ble frikjent for drapet på Birgitte Tengs, som skjedde da han var 18 år. En tretten år gammel frikjennelse kan umulig være saklig oppsigelsesgrunn, vil fetterens advokater hevde.

Men det kan det nok. For ved oppsigelse av arbeidsforhold skal saklighetskravet vurderes individuelt. Den jobben han skulle tiltre innebærer omfattende kundekontakt også i det geografiske området der folkemeningen er at han er skyldig, og der Birgittes hardt rammede familie fortsatt bor.

Fetterens advokater vil hevde at det handler om rent yrkesforbud i hjemlandet dersom banken blir frifunnet.

Her reises flere arbeidsrettslige spørsmål, og ett av dem er: Hvor mye må du egentlig opplyse om i et jobbintervju?

Du må opplyse om det du forstår, eller burde forstå, er av betydning for jobben, sier senioradvokat Thor-Arne Wullum i advokatfirmaet Schjødt AS.

Les saken: - Ikke skjul fortid som kan skade selskapet

Fetteren burde forstått at dette var av betydning, når han av alle steder, søkte jobb i akkurat Rogaland, og det i en utadrettet kundejobb. Dette måtte ende i konflikt med arbeidsgiver, på ett eller annet tidspunkt.

«Er det noe mer om deg vi burde vite, som ikke har kommet opp i samtalen?» Mange hodejegere avslutter et intervju nettopp med dette, svært åpne spørsmålet.

Det samme spørsmålet bør avslutte enhver referansesamtale: «Er det noe om denne personen jeg ikke har spurt om, som jeg som fremtidig arbeidsgiver burde vite om?»

Bare et så åpent spørsmål kan gi kandidaten anledning til å fortelle om forhold som har betydning, men som er så spesielle at de faller utenfor rammen av en vanlig intervjumal.

Det spesielle i Tengs-saken er at fetteren ble frikjent for drap, men idømt erstatning til. Birgittes foreldre. Det er fordi det siste var en sivilsak, der beviskravene er svakere enn i strafferetten.

Norge er dømt i Europas menneskerettsdomstol i Strasbourg for å ha krenket den såkalte uskyldspresumpsjonen, nettopp i denne saken.

Men frikjennelse og oppreisning innebærer fortsatt ikke rett til å ha en hvilken som helst jobb. Fokus Bank vil nok hevde at hvis kundene reagerer slik at banken taper penger, så er det saklig å si ham opp.

Banken har allerede sagt at det var et tillitsbrudd å ikke opplyse om forholdet på jobbintervju. Da er jo spørsmålet: Stilte Fokus Bank åpne nok spørsmål, som gjorde det naturlig for ham å si det?

Det er lett å være etterpåklok. Hadde fetteren søkt jobb i Oslo, hadde han stilt langt sterkere, både i det å ikke opplyse om saken i et intervju, og i en argumentasjon om at oppsigelse innebærer et nasjonalt yrkesforbud.

Det er lett å forstå at fetteren saksøker banken, for den berører oss som rettsstat: Er det å bli frikjent ikke nok? Kan man virkelig fradømmes retten til å arbeide i den landsdelen man er vokst opp?

I enhver oppsigelsessak skal arbeidsgiver spørre seg om omplassering er et mulig alternativ. Og i denne saken er det svært relevant.

Har ikke en bank som Fokus Bank, som jo er en filial i digre Danske Bank AS, råd til å omplassere mannen til en backoffice-stilling? Trolig er stemningen mellom partene så dårlig at det ikke er noe alternativ lenger.

Utfallet i denne saken er helt åpent. Og kanskje det mest sannsynlige utfallet er et forlik i siste sving. Penger betyr nemlig noe, særlig for folk som blir ilagt yrkesforbud.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook