Med jevne mellomrom blir regjeringens bruk av privatfly en sak i mediene. Sist denne helgen, etter oppslag om saken i Bergens Tidende.

Første halvår i år har Jens Stoltenberg og Jonas Støre fløyet med innleid privatfly for 6,67 millioner kroner. På de fleste strekningene går det vanlig rutefly, kunne avisa fortelle. Tenk det. Hvorfor kan de ikke reise som vanlige folk, og aller helst på turistklasse, kanskje?

Det er tre viktige grunner til at de trolig bør reise mer - ikke mindre - med privatfly. Det ene er tidsbruken. Selv om det går rutefly er rutene ofte mer krøkkete enn det å fly direkte dit man skal. Særlig i Midt-Østen og den tredje verden kan det ta opptil et døgn å fly fra steder ganske nær hverandre.

Det andre er arbeidsmulighetene. Regjeringsmedlemmer, og noen i staben rundt dem, jobber døgnet rundt. Hvis en behagelig kabin med sofaer, plass til beina og alenetid får dem til å jobbe bedre er det vel anvendte skattekroner, dersom nå privatfly er dyrest. Jonas klemt mellom to fulle trøndere på flyet til London, mens han leser dokumentene sine?

Det tredje er sikkerhet. Vil vi virkelig ha Jens og Jonas vasende rundt på Gardermoen, eller i de mest folketette terminalene i Hamburg og London? Eller synes vi det er greit å gi sikkerhetsfolkene en betydelig lettere jobb, ved bruk av privatfly?

Alle saker rundt privilegier for statsråder tar fyr i pressen. Helst vil vi ha statsråder som tar kollektiv transport, slik finansminister Gudmund Restad gjorde i den første Bondevik-regjeringen. Han insisterte på å ta toget inn hver morgen fra Nittedal, i stedet for å bruke den regjeringsbilen som sto til rådighet.

Dette gav ham en egen aura blant pressefolk, som en bra og nøktern mann, og under de gjentatte oppslagene om privatfly ligger samme premiss: Dette er ikke bra. Statsråder skal oppføre seg som alle andre.

Men vil vi virkelig ha Jens sittende på bytrikken, blafrende i regjeringsnotater? Eller Jonas klemt mellom to fulle trøndere på vei til fotballkamp i London, mens han forsøker å få lest dokumentene sine?

Det er jo ikke slik at flyet, bilen eller statsministerboligen gis personen Jens, det gis statsministeren Jens. Som ved neste korsvei godt kan hete Erna.

Spørsmålet er snarere om ikke regjeringen bør bruke mer privatfly. Det kan også hende det vil være direkte lønnsomt at regjeringen skaffer seg et eget privatfly.

Spørsmålet om regjeringen skal skaffe et permanent regjeringsfly enn dagens praksis med leie, har sikkert vært diskutert. Men det ville vært en stor politisk belastning å gjøre noe slikt.

Noen bør regne på saken, både i tid og penger. Det kunne faktisk hende at et regjeringsfly hadde vært fornuftig.

Følg Ørjasæter på Facebook og på Twitter som @orjas