Hva har Repparfjord, Skorovatn, og Brattbakken felles? At du aldri har hørt om dem. Og at de har berget fullt av kobber.

Kobberprisen er høy, og særlig veksten i Kina vil øke etterspørselsen kraftig i årene som kommer. Kobberprisen stiger fordi kobber er nødvendig i alt fra mobiler til biler, og det i ganske store mengder.

Les saken: Kobberprisen sprenger alle grenser

Kobber og sølv har historisk stått for en like stor andel av BNP som olje og gass gjør I dag, hevder sjefen I Nussir ASA, Øystein Rushfeldt.

Han har pantsatt alt, unntatt konebilen, i en utbygging av Repparfjord-området. I dag er det noen forblåste knauser et sted i Vest-Finnmark, men allerede fra 2013 kan det utvinnes kobber her.

Hovedårsaken til at de store norske mineralforekomstene har fått ligge i fred er dels at prisene har vært lave, dels at all politisk og kommersiell interesse har vært knyttet til olje og gass.

Et land fem millioner mennesker har begrenset kompetanse og begrenset privat kapital, og offshore-industrien har vært den store magneten.

Men vi «finner bare oljeskvetter» nå, som det het på Aftenpostens forside tirsdag denne uken. På 190-tallet var oljefunnene i snitt nesten 20 ganger større enn det siste tiåret. Bare eventuelle store funn i Nord-Norge og Barents kan forandre bildet.

Dermed vil kapitalen og kompetansen altså ingeniørene vende seg mot land igjen, og i mens har prisene på mineraler steget.

Og Norge er fortsatt rikt på malm. Det er mer sannsynlig at bergverk blir «den nye oljen» enn at for eksempel biotek eller IT blir det.

Les Valebrokk: Biotek blir aldri den neste oljen

Både biotek og annen høyteknologisk virksomhet kan drives fra hvor som helst. I det et selskap blir virkelig interessant blir det kjøpt opp av dyktigere folk enn oss, og flyttet til plasser som er mer sentrale for høyt kompetent arbeidskraft.

Bergverk kan ikke flyttes. Arbeidsplassene må være der forekomstene er, og det er uten unntak temmelig avsides. Ikke rart at distriktsforkjempere som Aps Helga Pedersen og Sps Irene Lange Nordahl jubler.

«Tusen milliarder er et meget konservativt anslag for verdien av mineralressursene i norske fjell,» sa Morten Smelror, direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU), til Aftenposten i fjor.

Tallet er usikkert ikke bare fordi landet ikke er skikkelig kartlagt, men også fordi inntektene er knyttet til framtidas priser og valutakurser.

Spørsmålet er om vi kan reise kompetanse og kapital raskt nok.

Både NGU-direktøren og Nussir-sjefen ønsker seg et "gruve-Statoil" for å sikre en sterk styring og solide ringvirkninger av kobberutvinningen. Det er ett av flere tema som skal tas opp med regjeringens ekspertutvalg om mineralutvinning i Alta 16. februar.

Fisk, vannkraft og gruver. Det var det vi levde av før oljen. Det er kanskje det vi skal leve av etterpå også.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook