Mandag morgen ble det klart at A-pressen selger sin 50 prosents eierandel i TV 2 til danske Egmont. Dette gjøres for å finansiere oppkjøpet av mediekonsernet Edda Media, som lenge har konkurrert med A-pressen om annonsekronene på lokalplan.

TV 2-salget ville vært helt greit hvis det ikke var for at det oste hykleri lang vei.

Les: Selger TV 2 til Egmont

Det gir alltid en ekkel smak i munnen når næringslivsledere og politikere vil «bevare eierskapet på norske hender». Det finnes ikke fnugg av bevis for at norske bedrifter er bedre eiere enn utenlandske, ofte er det faktisk tvert i mot. Og salg av norske virksomheter til utenlandske bedrifter bidrar til å finansiere nye prosjekter i norsk regi, mange av dem med bedre fremtidsutsikter enn de som selges.

Likevel er norsk eierskap ofte brukt som politisk kapital når det kommer til oppkjøp og fusjoner i næringslivet.

Partiboken i orden

De færreste vet mer om det enn A-pressen, som eies av LO og delvis statseide Telenor. I begrunnelsen for oppkjøpet av lokalaviskonkurrenten Edda Media bruker A-pressen «hjemkjøp» for alt det er verdt.

Konsernsjef og Ap-medlem Thor Gjermund Eriksen har partiboken og den politiske retorikken i orden. I det LO-tunge styret vet man også å spille på de rette strengene. Og for å være på den sikre siden, har de hyret inn kommunikasjonsfirmaet First House, der Jens Stoltenbergs nære venn Jan-Erik Larsen jobber på spreng for å finpusse retorikken (Larsen er mannen Stoltenberg og Jonas Gahr Støre bak lukkede dører forsøkte å presse gjennom som ny konsernsjef i A-pressen for noen år siden).

Monopolist

Valget av ordet «hjemkjøpet» ser ut til å ha hatt ønsket effekt. Hverken politikerne eller mediabransjen klarer å hisse seg nevneverdig opp over at A-pressen blir monopolist i lokalavismarkedet øst og vest for Oslofjorden. Monopolisten er jo helnorsk.

Og never mind at en politisk orientert fagbevegelse blir så dominerende i medielandskapet. Dette er jo tross alt ikke Italia, ikke sant?

De fagorganiserte i Edda og A-pressen synes også «hjemkjøpet» er strålende. De har gitt Thor Gjermund Eriksen grønt lys fra dag én, til tross for at en fusjon trolig betyr at enkelte av deres medlemmer mister jobben. Mye tyder på at det fullstendig tannløse Medietilsynet også kommer til å godkjenne Edda-oppkjøpet (muligens med noen forbehold).

Irritasjon i Edda

I Edda-systemet er imidlertid begeistringen for «hjemkjøpet» noe mer lunken. Som en i Edda-ledelsen fortalte meg nylig:

«Jeg tror på kombinasjonen av Edda og A-pressen, men A-pressens begrunnelse irriterer meg. Hva mener de med «hjemkjøpet»?! Mecom har vært en strålende eier, de kostnadskuttene vi har gjort hadde vi måttet gjøre uansett. Jeg har ingenting galt å si om Mecom».

Næringsminister Trond Giske er ikke fornøyd med TV 2-salget: «Det er arvesølvet i norsk media som nå blir solgt ut av landet. Jeg har til gode å møte en eneste rødgrønn politiker som mener å selge TV 2 ut av Norge er en god idé». Også i LO er det et gryende opprør mot salget.

A-pressens umiddelbare utfordring nå blir å forklare hvorfor det er viktig å beholde lokalaviser på norske hender, mens den største privateide TV-kanalen godt kan være utenlandsk eid.

Positive TV 2-ansatte

Kanskje blir A-pressen en god eier av Edda Media. Alternative eiere står uansett ikke i kø. Kun Adressa-eieren Polaris er interessert, men de mangler penger til å følge A-pressen i en budrunde.

Kanskje er også danske Egmont en bedre eier av TV 2 enn A-pressen. De ansatte i TV 2 ser ut til å være positive.

Men TV 2-salget bør få en umiddelbar konsekvens: A-pressen bør droppe snakket om «hjemkjøpet». Det klinger både hult og hyklersk.

Norsk eierskap er visst bare et pluss når det tjener A-pressens interesser.

For ordens skyld: I perioden januar 2007-februar 2008 var jeg ansvarlig redaktør i Telemark-avisen Varden, en av avisene eid av Edda Media.