Innovasjon Norge ER blitt kraftig kritisert i flere år. Riksrevisjonen presenterte en knusende rapport i 2008, der konklusjonen var at Innovasjon Norge ikke førte til særlig mye innovasjon.

E24 skrev i forrige uke at en innbygger i Troms får ti ganger så mye støtte som en Oslo-innbygger. Les saken: Driver for mye distriktspolitikk .

"De som lever av å pusse opp fjøs går trolig gode tider i møte" konkluderte innovasjonsforsker Peder Inge Furseth syrlig i kronikken om Innovasjon Norge: "Innovasjon i krise"

Innovasjon Norge formidler svimlende 4,3 milliarder i året, likelig fordelt mellom rene tilskudd og lån/garantier (2008-tall). I tillegg deles det ut 437 millioner på vegne av kundene og det koster nærmere 800 millioner kroner bare å drifte mastodonten med 750 ansatte. er du kvinne og bor i utkant-Norge kan du få støtte til hva som helst

Det er altså en organisasjon, som bare ved sin blotte størrelse og bruk av skattemidler bør debatteres jevnt og trutt.

Onde tunger mener at er du kvinne og bor i utkant-Norge kan du få støtte til hva som helst. Flere av Innovasjon Norge-midlene er da også øremerket enkelte geografiske (utkant)områder, eller rammene er så små at de blir uaktuelle i sentrale strøk.

Rapporten fra ECON Pöyry er bestilt av Nærings- og handelsdepartementet. Kanskje ikke helt uventet da, at den allerede i første setning slår fast at " Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping".

Les om overleveringen av rapporten i E24.

Men deretter kjører rapporten en kniv inn i Innovasjon Norges hovedproblem: Dette er distrikstpolitikk forkledt som innovasjonspolitikk. Riktignok sies det på en annen måte:

"Som følge av sterk vektlegging av målet om å bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger, brukes forholdsmessig klart mer ressurser til bistand til bedrifter i næringssvake distrikter enn i sentrale strøk. I åreneframover tilsier behovet for å øke Innovasjon Norges innovasjonsbidrag at ressursandelen til bedrifter i sentrale strøk øker."

Hvis innovasjon er hensikten, må man altså kutte ut diskriminering av søkere i byene. Når Econ Pöyry likevel framstår som "snillere" enn Riksrevisjonen er det fordi det i denne rapporten skilles bedre mellom tilskudds- og låneprosjekter, og mellom hvilke tilskudd som er ment å dekke hvilke delmål.

Bør ikke Innovasjon Norge splittes opp i en nyskapingsdel og en distriktsutviklingsdel, spurte BI-forskeren Peder Inge Furseth i sin blogg uka før rapporten ble lagt fram.

Det spørsmålet blir ikke mindre aktuelt etter denne rapporten.

Følg Ørjasæter på facebook og på Twitter som @orjas

JEG PRESISERER: I forrige E24-kommentar skrev jeg i saken om "Tullestudier": "Handelshøyskolene er ikke noe unntak. De har sin egen variant av synse- og menefag, som kurs i entreprenørskap og innovasjon." Jeg har fått mange reaksjoner fra ulike studiemiljøer, og ser at jeg burde skrevet "regionale høyskoler" og "årskurs på bachelor-nivå". Min kritikk rammet her også master- og doktorgradsstudenter på handelshøyskolene, og det er noe jeg ikke kan stå inne for. Tvert i mot mener jeg at innovasjonsstudier nettopp krever en grunnleggende kompetanse fra før, altså at det som fag hører hjemme på høyere nivåer. I den grad jeg har skremt ferskinger fra videregående i å ta et kurs i innovasjon er det fint. I den grad jeg har skremt økonomer og teknologer fra å spesialisere seg innen innovasjonsstudier, er det veldig dumt.