Etter flere års diskusjon ble loven om kvotering i ASA-styrene gjort gjeldende fra 2008. En del ASA-er gjorde seg da om til AS-er, kanskje for å komme unna loven. Andre ASA-er fylte lydig opp styrene sine med damer.

Sakens kjerne: Planlegger kvinnekupp

Nå varsler regjeringen at også store AS-er skal omfattes av loven. Det er helt greit. Man følger opp en tullete lov så den i hvert fall virker mer konsekvent.

Men hvordan har nå loven virket fram til nå, på styrekvalitet og på likestillling?

Noen forskere og eksperter har hevdet at flere kvinner gir bedre styrer, og noen har ment at det gir dårligere styrer. Begge deler er bare vås, av den enkle grunn at det ikke er mulig å måle slikt.

Å måle kvaliteten av styrearbeid (for lønnsomhet på kort og lang sikt) krever uhorvelig mye empiri og metodisk klarsyn, dersom det i det hele tatt er gjennomførbart.

Spør Jim Collins, forfatteren av «Good to Great», som forsøkte å måle kvaliteten av konsernsjefer, noe som gir samme type metodeproblemer.

Han fikk det til på et vis, men det krevde et kobbel av assistenter, empiriske data over en lang tidsperiode, og ikke minst, et empirisk materiale (altså næringsliv) av en størrelse du bare finner i store land (i dette tilfelle USA).

Hvordan kvoteringen egentlig har virket på styrets arbeid vet vi altså ikke. Men vi vet litt om hvordan det har virket på likestillingen i næringslivet, takket være Marit Hoel i Center for corporate diversity. Hun har forsøkt å måle likestillingseffekten (altså den antatt positive smitteeffekten) ved å telle kjønn i forhold til posisjoner i landets hundre største selskaper.

Hun fant det omvendte av hva mange ville trodd. Hun fant at store selskaper som ikke har kvoteringslov (som AS-er) gjør det marginalt bedre likestillingsmessig (målt ved kvinnelige styreledere og dirktører i ledelsen) enn ASA-er som er omfattet av loven.

Les om Hoels funn: Flere kvinner som toppledere uten kvotering

Det blir altså trolig ikke mer likestilling av kvoteringsloven (men trolig heller ikke mindre). Personlig tror jeg heller ikke styrene tar hverken bedre eller dårligere beslutning som følge av loven.

Da står vi igjen med et prinsipielt spørsmål. Hva er viktgst, at kvinner er sterkere representert i styrer eller at eierne selv kan velge styremedlemmer uavhengig av kjønn? Selv synes jeg det siste er viktigst.

Men dersom man er for styrekvotering, så er den varslede lovendringen logisk og rettferdig. Jeg håper bare Giske mener det når han hevder at en utvidelse av loven kun vil gjelde de store aksjeselskapene. Hvor grensen skal gå er ikke bestemt enda.

Det hadde vært det glade vanvidd å innføre kvoteringsregler for allle landets 200 000 aksjeselskaper. Så sprø er hverken Trond Giske eller Audun Lysbakken. Enda.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook.