Torsdag kunne Dagsavisen fortelle at lyntog i Norge kan bli lønnsomt.

Det kan bli lønnsomt. Og Nybergsund kan bli seriemester i fotball. Og Lars Sponheim kan bli statsminister.

Rar lønnsomhet

Det tyske konsulentselskapet VWI har funnet ut at verdien for samfunnet ved å bygge lyntog mellom Oslo og Trondheim er 114 milliarder kroner. Kostnadene er bare 60 milliarder kroner. Konklusjon: Lønnsomt.

Og en annen, og for tyskerne minst like viktig, konklusjon: toglinjer fra Oslo til Bergen, Stavanger og Kristiansand må også utredes.

Jernbaneverket har også beregnet nytten av jernbanen mellom Oslo og Trondheim. De mener nytten kan verdsettes til 15 milliarder kroner. En åttendel av det tyskerne hadde funnet. Og de færreste vil mistenke Jernbaneverket i å undervurdere nytten ved jernbane.

At forskjellen i nyttevurderingen spriker så mye er underlig. Enda mer underlig er tyskernes bakgrunn for sitt regnestykke. De regner nemlig kostnadene ved byggingen og vedlikehold som nytteverdi. Hvis ressursbruk i seg selv er lønnsomt, blir jo enhver investering lønnsom.

Med normale lønnsomhetsvurderinger er lyntog en svært dårlig investering.

Prisen

Både Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen roser togplanene på lederplass fredag. Og det er lett å være tilhenger av tog. Men lyntog er helt vanvittig dyrt.

Bare banen fra Oslo til Trondheim med planlagte stoppesteder på Gardermoen, Stange og Tynset, vil koste 60 milliarder kroner.

Et større system mellom de fem største byene i Sør-Norge vil koste 200 milliarder kroner, ifølge rapporten. Det tilsvarer 40.000 kroner per snute i Norge.

Bare avkastningen av disse pengene er 10 milliarder kroner. Og ikke engang VWI tror billettinntektene kan dekke dette.

Husk også at Gardermobanen ble tre ganger så dyr som prosjektert, og at også denne har vist seg ulønnsom.

Den eneste grunnen til at Flytoget jevnlig kan rapportere overskudd, er at selskapet i år 2000 fikk slettet gjeld for rundt 7 milliarder kroner knyttet til utbyggingskostnadene.

Klima

Hensynet til klimaet trekkes ofte frem som et godt argument for toget. Men selv samferdselsministeren måtte i går innrømme at klimaeffekten av lyntog er svært beskjeden.

CO2-utslippene vil etter beregningene reduseres med 300.000 tonn, hvis hele systemet i Sør-Norge realiseres.

Med en årlig avkastning på investeringen på (minst) 10 milliarder, blir klimakostnaden 30.000 kroner per tonn. EU-kvotene koster nå 200 kroner per tonn. Hvis vi vil bruke 10 milliarder i året på klimatiltak, kan vi med andre ord redusere utslippene i Europa med 50 millioner tonn årlig – nesten like mye som Norges totale utslipp.

Kvotekjøp må være mer klimavennlig enn å bygge lyntog i Norge.

Veier

Da er nok veier en bedre investering. En tipp topp motorvei koster 50 millioner kroner per kilometer mellom Oslo og Trondheim. La oss anta at den koster 100 millioner kroner per kilometer som et gjennomsnitt i Sør-Norge.

200 milliarder kroner er dermed nok til å bygge 2000 kilometer med motorvei. Eller for å komme både klimavenner og bilister i møte: nok til å bygge 1000 kilometer med motorvei, og nok til å kjøpe klimakvoter for 25 millioner tonn CO2 hvert år – dobbelt så mye som samlede utslipp fra alle norske biler og fly.

Distriktene

Motorvei er også god distriktspolitikk, i motsetning til lyntog.

Som Liv Signe Navarsete sa torsdag:

- Vi må se i øynene at hvis vi skal ha høyfartstog, må det få opp farten mellom stasjonene. Da kan det ikke stoppe så ofte.

Disse tettstedene og byene vil nyte godt av lyntog fra Oslo til Bergen: Oslo, Hønefoss, Geilo, Voss og Bergen.

Disse tettstedene og byene vil nye godt av en eventuell supermotorvei fra Oslo til Bergen: Oslo, Bærum, Asker, Hønefoss, Noresund, Flå, Nesbyen, Gol, Ål, Geilo, Ustaoset, Haugastøl, Eidfjord, Voss, Dale og Bergen.