Markedet må redde klimaet

Forbrukersamfunnet og markedsøkonomien får ofte skylden for klimatrusselen. Men alternativet er mye verre.

Noen miljøorganisasjoner gir det såkalte forbrukssamfunnet og markedsøkonomien skylden for mange av miljøproblemene i verden. Grunnen er at markedsøkonomien har gitt høy økonomisk vekst i vår del av verden, og at mange økonomiske aktiviteter forurenser.

Dersom det var riktig, burde alternativene til markedsøkonomi være miljøvennlige.

Ifølge data fra FNs klimapanel har de fleste land redusert sine utslipp av klimagasser svakt siden 1990. (I Norge har utslippene økt.)

Klimavinnerne

Men en stor gruppe land har redusert sine utslipp dramatisk siden 1990. Tsjekkia slipper ut 25 prosent mindre klimagasser nå, Ungarn 30 prosent mindre, Romania har kuttet utslippene med 40 prosent og Ukraina med 55 prosent. Litauen er best i klassen: klimagassutslippene er falt med over 60 prosent fra 1990 til 2004.

Felles for alle disse landene er at de ikke var markedsøkonomier i 1990, men at de er det i dag, iallfall i langt større grad. Hvordan kan de samtidig ha redusert utslippene så kraftig?

Innføring av markedsøkonomi er hovedgrunnen til at Øst-Europa har blitt renere. I alle disse landene prioriterte myndighetene tungindustrien. Denne industrien var både ineffektiv i forhold til de andre sektorene i økonomien, og svært ineffektiv i forhold til vestlige konkurrenter. Da tungindustrien ble eksponert for konkurranse, gikk den konkurs nærmest umiddelbart.

Men i tillegg til at tungindustrien i øst var subsidiert og ekstremt ineffektiv, var den svært forurensende. Mye mer enn tilsvarende produksjon i vest. Myndighetene i østblokken var nemlig ikke presset av befolkningen.

Demokrati

For det viktigste skillet står mellom demokratier og diktaturer. I planøkonomiske diktaturer kan lederne forfølge egne målsetninger. Ingen diktatorer har hatt lave CO2-utslipp som en målsetning.

Men i demokratier blir lederne kastet dersom de ikke tar hensyn til folkets ønsker.

Og alle de østeuropeiske landene som har kuttet utslippene, har både introdusert markedsøkonomi og demokrati. Konsekvensen er slående.

Markedsøkonomi

Og det beste våpenet demokratiet kan bruke mot utslipp, er markedet. Jonathan Stern, som skrev den berømte Stern-rapporten for den britiske regjeringen, påpekte at utslippene av klimagasser er den største markedssvikten i historien.

Men markedet som sådan har ikke sviktet. Det er bare ingen som har pålagt forurenserne den riktige prisen. For mange forurensere er det gratis å slippe ut CO2. Og aktiviteter som er gratis, blir det for mye av.

Bilismen er et godt eksempel. De siste 35 årene har det blitt dramatisk mye dyrere å kjøre bil, både høyere oljepris og ved avgifter. Dermed ønsker forbrukere biler som bruker mindre bensin, og bilprodusentene har laget biler som bruker dramatisk mye mindre bensin.

Oppfordringer om å ta toget reduserer ikke klimautslippene. Bensinavgifter gjør det.

Det viktigste grepet regjeringen kan gjøre for å løse klimatrusselen, er derfor å bruke markedet, og gjøre det mye dyrere å slippe ut klimagasser.

Hvis ikke lederne tør å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, bør de kastes ved neste valg.

Les også Torbjørn Røe Isaksens kommentar: Føre var

På forsiden nå