Nei, Erna, NEI!

Erna snakker til journalister som om hun holdt en doktorgradsforelesning. Stilen hennes er et enda større problem for landet enn for Høyre.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Jeg har aldri skjønt hvorfor Erna er så lite populær. Før i dag.

For at folk skal like deg, er det veldig lurt å like dem. Det virker alltid. De rødgrønne for eksempel, har skjønt akkurat det.

Kristin Halvorsen stråler opp og sier "Er du her også, så bra!". Hun er på fornavn med alle journalistene i byen.

Jens er mer avmålt, men alltid med et skrått smil og klar for litt tull og tøys. Når han er ivrig, vifter han med armene på en veldig søt måte, og danser nesten i ren entusiasme.

Erna Solberg derimot, hilser bare på folk når hun er nødt. Hun liker politikk, men tilsynelatende ikke mennesker. Og hun insisterer på at det er to forskjellige ting.

I dag avsluttet Høyre semesteret med pressekonferanse. Høyre-staben har gjort sitt ytterste ved å kjøpe både øl og kaker.

Alle journalistene satte seg på de bakerste radene. De forreste sto tomme. Avstanden mellom overlærer Erna og de uskikkelige barna var etablert helt fra starten. Så snakket Erna. Lenge.

Erling Lae satt og hang på barkrakken under foredraget. Han så fullstendig knekt ut. Det var ikke rart. Erling Lae er flink med folk. Han må ha fått vondt i hjertet sitt av å høre partilederen dosere.

Hennes tale om industripolitikk var strålende. Men den hadde passet bedre for interesserte professorer på Norges Handelshøyskole.

Høyre forstår at for å skape og dele, som Arbeiderpartiet vil, må næringslivet ha gode og forutsigelige rammer.

Les omHøyres industripolitikk her, og Høyres argumenter for regjeringsskifte her.

Høyre burde fått medalje for å heise næringspolitikken så høyt, når de møter pressen. Men det hjelper ikke å være best i innhold når publikum ikke er interessert.

Journalistene tvittret, flirte og hvisket til hverandre. Og spørsmålene til Erna handlet bare om regjeringsalternativer, ikke om politikk. Journalister er sannelig ikke lette å elske.

Men det må faktisk til. Ifølge en fersk undersøkelse mener tre av fire stortingspolitikere at det er journalistene som setter dagsorden i politisk debatt, ikke partiene. Det er journalistene som styrer, sier Frank Aarebrot.

Journalistenes rolle i valgkampen er beskrevet i boka I valgkkampens hete fra 2004. Mange mener at journalistenes makt er et demokratisk problem.

Høyre har stor troverdighet i en av valgkampens beste saker, nemlig næringspolitikk.

Hæ? Er det en av valgkampens viktigste saker? Ja, det er det. Fordi bare en god næringspolitikk kan sikre sysselsettingen i et lengre tidsperspektiv.

Den rødgrønne næringspolitikken gjør oss alle avhengig av staten. Det vil utarme landet på lang sikt. Høyre er det eneste partiet som forstår næringspolitikk og samtidig har bevist at de kan styre landet.

Det er dette budskapet Høyre burde banke inn i enkle pressehoder, igjen og igjen. Sammen med noen gode slagord om helse og skole, der Høyre også har høy troverdighet.

Hvis man er opptatt av at det både må skapes og deles, er det viktig at Høyre gjør et godt valg. Og det gjør de ikke ved å holde lange og kompliserte foredrag for pressefolk.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå