Pakistansknorsk Tarantino

I kveld starter TV-serien «Taxi», inspirert av Norgeshistoriens mest omfattende skattesvindel. NRK Drama har laget noe så sjeldent som en underholdende action med politisk relevans.

Javar Jafri og storebroren.
Javar Jafri og storebroren.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Det er noe Tarantino-aktig over denne heimstadskildringen fra Oslo. Absurd brutale scener, karate-estetikk og stilisert vold, parallellt med hverdagens komiske trivialiteter, feelgood familieliv og lidenskapelig, hemmelig kjærlighet.

I virkelighetens taxi-sak var tre av fire svindlere pakistanernordmenn. Mer enn 2500 sjåfører var innblandet. 600 av de som kjørte svart var også trygdemottakere, ytterligere 144 var sosialhjelpsmottakere.

Taxi-saken viste at velferdsstaten er en vidåpen pengebinge for dem som ønsker å utnytte den. Svindelen var så omfattende at knapt noen lenger kan hevde at denne innvandrergruppen, i de store tall, har samme skatte- og trygdemoral som nordmenn.

Les Ørjasæter om taxisvindelen: Innvandrerne svindlet staten

Og dette har altså pakistansknorske Ulrik Imtiaz Rolfsen laget film om.

Knapt en familie blant Oslos pakistanernordmenn er uberørt av virkelighetens taxisvindel. Bare det å bli minnet om saken igjen ved en tv-serie, må være opprivende.

Hundrevis av familier er blitt gjeldsslaver med skyhøye skatteregninger, og mange har kjørt taxi nærmest døgnet rundt for å gjøre opp for seg. Hvordan lager man film dette?

Rolfsen drar like så godt til så skikkelig at absolutt alle risikerer å bli fornærmet, enten man er pakistaner, nordlending eller øvre-middelklasse-hvit fra Slemdal. Han sparker så kraftig i alle retninger at balansen gjenopprettes fra scene til scene. Det er det dramaturgisk klasse over.

Javar med kjæresten Anne.
Javar med kjæresten Anne.

Hovedpersonen Javar lever sitt liv med løgn. Han er den utilstrekkelige yngste sønn i familien Jafri, han som er blitt altfor vestlig og ikke vil la seg gifte bort. Men han er også en vellykket advokatfullmektig og uten foreldrenes vitende samboer med en norsk journalist fra Oslo Vest.

Hovedrolleinnehaver Adil Khan sykler, løper, hopper og sparker seg gjennom fire episoder, når han da ikke kaster klærne for å elske. En så vakker mann har vel knapt vært vist på norske skjermer før. For å sitere Shabana Rehman etter førpremieren: «Norge har fått en ny førsteelsker.»

Det mest gripende i serien er likevel den delen der regissøren bruker en annen sak enn taxi-svindelen som bakgrunn, nemlig Faiza-saken.

Ungjenta Faiza Ashraf ble bortført og så funnet drept vinteren 2010. To menn er nå dømt for ugjerningen. Underveis ble Faizas familie utsatt for umenneskelige påkjenninger gjennom selv å bli mistenkeliggjort i pressen.

Den saken blir vi minnet kraftig om når vi ser Taxi. Og det gjør inntrykk nettopp fordi Jafri-familien ikke framstilles som flerkulturelle, sympatiske helter, slik politisk korrekte NRK lett kunne endt opp med. Nei, Jafri-familien er så langt fra feilfrie at vi tror på dem. Det er nettopp derfor det gjør vondt å se at de blir så hardt rammet.

Min eneste innvending mot serien viser at jeg ikke er i målgruppa for action generelt: Jeg synes det blir litt for usannsynlig når biljaktene dynges på hverandre og folk hopper fra hustak til hustak. Jeg synes virkeligheten alltid er mer spennende.

Og den virkeligheten finner du i boka til Einar Haakaas og Kjetil Sæter: «Svindel uten grenser, en reise i svart drosjeøkonomi». Den er bygget på disse to journalistenes arbeid i Aftenposten, og er nå er ute som pocket.

Ulrik Imtiaz Rolfsens misjon er først og fremst å underholde, og det gjør han til gagns. Men han har levert noe mer; han har levert et stykke norsk film som er relevant. Det er dessverre alt for sjelden norske filmskapere gjør.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå