Med et ganske klart flertall overrasket Representantenes Hus en hel verden mandag kveld. Huset avviste redningsplanen som lederne i de to politiske partiene i USA hadde snekret sammen i helgen.

"Alle" som betyr noe; president Bush, finansminister Paulson, Kongress-ledere for demokrater og republikanere og ikke minst finansanalytikerne, har truet med klodens undergang hvis ikke pakken ble vedtatt. Likevel var det 228 representanter som nedstemte forslaget, mot 205 tilhengere, selv etter et svært sterkt press fra partiledelsen i begge partier.

Pakken er upopulær i folket, og representanter som ligger utsatt til foran høstens valg er overrepresentert blant nei-stemmene. I tillegg var det flere republikanere som stemte ned forslaget. Ifølge New York Times holdt den demokratiske lederen i Huset, Nancy Pelosi, en tale som falt mange republikanere tungt for brystet.

Talen er riktig nok et klønete angrep både på president Bush og på kapitalismen. Men å stemme ned en redningspakke på grunn av litt tåpelige uttalelser mot politiske motstandere virker svært risikabelt.

Det virker (fremdeles) ikke sannsynlig at amerikansk økonomi vil gå inn i en nedgangstid som på noen som helst måte kan sammenlignes med depresjonen på 1930-tallet. Men vi vil få en resesjon, som blir dypere og mer alvorlig blant annet desto dårligere bank- og kredittvesenet fungerer. Dette vet også de 228 som stemte nei til pakken mandag.

Man kan tenke seg bedre redningspakker enn den som ble avvist mandag kveld. Problemet er at mange finansinstitusjoner har for lite kontanter og for mange verdipapirer de ikke får solgt – iallfall ikke til den prisen de vil ha. Hovedelementet i redningspakken innebar at finansminister Paulson skulle få ganske frie hender til å kjøpe slike verdipapirer fra bankene. Dermed vil bankene bli kvitt papirene, og få kontanter i stedet. Risikoen ved en slik pakke er å kaste gode skattepenger etter råtne lånepapirer. For at pakken virkelig skal bedre bankenes balanse, må jo myndighetene kjøpe verdipapirer for mer enn de er verdt. Og staten ville få en ganske begrenset del av oppsiden med Paulsons redningsplan.

Det kommer antagelig en ny redningsplan på bordet i løpet av få dager. Denne kan være bedre. Investorene i finansinstitusjonene, både aksjonærer og kreditorer, kan tvinges til å ta større tap, for eksempel ved å la kreditorene få aksjer for deler av sine fordringer. Staten kan få preferanseaksjer, slik Warren Buffet har fått i Goldman Sachs. Utbytte kan forbys.

Det er imidlertid langt fra garantert at en ny redningsplan vil være bedre. Det er et stort poeng at planen får støtte fra begge partiene. Men det er en risiko for at demokratene, som har flertall, kjører sitt eget løp. En ren demokrat-plan vil være full av gamle travere som begrensninger på lønnsnivået til ledelsen og tiltak rettet mot dem som har forlatt huset (og lånet) og kjøttbein bygningsarbeiderne som har mistet jobben. USA-ekspert og E24-spaltist Jan Arild Snoen tviler på om president Bush vil risikere å si nei til nesten enhver pakke.

Ledelse og investorer i de store private bankene har bedømt og håndtert risikoen ved mange av sine engasjementer de siste årene svært dårlig. Myndighetene har undervurdert risikoen ved et ufullstendig regulert finanssystem. Nå må amerikanske politikere trekke opp retningslinjene for et system med mindre innebygd risiko. Dette blir sjeldent spennende.

Les mer om finanskrisen på E24.no