Flere journalister forsøkte å få Giske til å love at dette blir siste gang staten deltar i en emisjon for SAS. Det gjorde han ikke. Men han insisterte på at pengene hadde sittet langt inne.

Trond Giske fikk det til å høres ut som om det var han personlig som hadde fått SAS til å planlegge ytterligere kostnadskutt framover. Den norske stat har vært en beinhard forhandler, skal vi tro næringsministeren.

"Vi har krevd kraftige kostnadsreduksjoner samt at selskapet refinansierer lån som forfaller i år. Vi mener at med disse tiltakene vil SAS være konkurransedyktig," gjentok Giske, som altså først hadde sagt nei, da krav om mer penger skulle på bordet.

Norske myndigheter burde sagt nei i fjor. Nå kaster vi gode penger etter dårlige.

Knapt en bransje i internasjonal økonomi er verre skrudd, skrev sjefredaktør i E24 Per Valebrokk, og mente at jobben som flyselskapsdirektør burde komme sammen med resept på stressdempende medikamenter. Dette skrev han høsten 2008, og siden da er vi gjennom det verste år noensinne for luftfarten globalt siden 1945, ifølge statistikken fra IATA, International Air Transport Association. Å bla opp pengene kan være det minste onde

Og i denne bransjen, ridd av strukturell krise og toppet med et konjunkturelt tilbakeslag, er SAS er "stucked in the middle". Ikke stort nok til å ta rollen som voksent nettverksselskap, ikke lite og hendig nok til å konkurrere på pris.

Og som førsteamanuensis Espen Andersen har påpekt, SAS har et tilleggshandicap: SAS er eid av tre land og har 39 fagforeninger. "Selskapet må forholde seg til tre ulike sett av politikere. Det gjør det vanskelig å drive flyselskap i dagens verden. Resultatet er at selskapet er overadministrert med for mange stillinger. Strukturen er unødvendig komplisert i forhold til størrelsen på selskapet," sa han til MandagMorgen for to år siden. Ingenting er grunnleggende endret siden den gang.

12. mars i fjor bevilget Stortinget 720 millioner blanke skattekroner til SAS. Næringsdepartementet forsikret at dette ville sikre god drift og avkastning til aksjonærene. Et ganske frivolt løfte, luftfartens globale problemer tatt i betraktning.

Norwegian-sjefen Bjørn Kjos er sinna som en bie, i år som i fjor, naturlig nok etter som hans og alle andres skattepenger ble brukt til å hjelpe en konkurrent.

Staten må ut av SAS, det burde være opplagt både fra et skattebetalersynspunkt og for dem som ønsker rettferdig konkurranse i lufta. Likevel var dagens redegjørelse for Giske en oppmuntring, i forhold til i fjor. Da oppgav næringsminister Sylvia Brustad tre grunner til å bevilge penger til SAS: Arbeidsplasser, rutenett og å sikre verdier.

Og hun hørtes ut som hun trodde på alle tre. Giske snakket nesten bare om å sikre verdier, dernest litt om arbeidsplasser. Med hensyn til rutenettet understreket han at det ikke er strategisk viktige grunner til å eie SAS i det hele tatt. Rutenettet er ikke avhengig av statlig eierskap.

Giske snakket som en finansiell investor, og det er faktisk beroligende. Å bla opp pengene kan være det minste onde, for å sikre verdier, og, eventuelt, rigge selskapet for nye eiere eller samarbeidspartnere. Deretter bør staten få solgt seg ut, og det bør skje i denne stortingsperioden.

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas