Boka handler om den onde "Sivert Jensen," leder for "Skrittpartiet" og altså en rasistisk morder. Boka er utgitt av CappelenDamm, og saken er omtalt i Dagbladet torsdag.

Torsdag kveld ble boken debattert på Twitter, av blant andre @skaufant, altså Bjørn Gabrielsen, journalist og bokanmelder i Dagens Næringsliv.

Han skrev: "Da jeg så en sal med velutdannede mennesker le på litteraturfestivalen i Lillehammer av at Siv Jensen hadde politibeskyttelse døgnet rundt, ble jeg mot frp-hets."

Gabrielsen berører et smertelig punkt. Gang på gang opplever jeg det samme som han gjorde, i miljøer der akademia og kulturfolk møtes. Frp-ere er ikke mennesker, de er noe annet.

Det er de samme akademikerne som syntes det var "forståelig" at Vebjørn Selbekk ble truet på livet, fordi han hadde trykket en tegning. Selbekk var, under karikaturstriden i 2006, også en av "de andre" for åndseliten her i landet.

Hva så med Frp-erne selv? De blir ofte beskyldt for å nøre opp under hat mot innvandrere ved å diskutere innvandring og integrering i friske ordelag.

Da det ble skutt mot et asylmottak i Hvalstad og en gutt ble hardt skadd, var vår justisminister raskt ute med å gi Fremskrittspartiet skylden.

Anklagen var uhyrlig. Man må kunne være mot norsk innvandringspolitikk uten å få skylden for grusomheter, som i dette tilfelle skudd mot sovende barn.

På samme måte som man må kunne skrive barnebøker om den onde Sivert Jensen, uten å bli holdt ansvarlig for det hvis hun blir truet på livet.

Vil Frp-ere selv forstå hvor viktig ytringsfrihet er, hvis de kommer i regjering? Og vil de erkjenne at innvandrere har samme rettsvern som andre? Jeg er dessverre ikke så sikker på det. Rettsvern for innbyggere med mørk hud kan bli utfordret, før vi aner. Det er bare Frp-politikere man kan lage ville overdrivelser om

I Malmø blir innvandrere og deres etterkommere skutt på. Som trøst sender regjeringen integreringsministeren. Ikke justisministeren. Som om skytingen handler om integrering.

Vold og trusler blir ikke gjenkjent som det det er: Kriminalitet. Overgrep som aldri må aksepteres, uavhengig av om vi liker dem som blir utsatt for det eller ikke.

Siv Jensen liker ikke innvandrerne i Malmø. Norske forfattere liker ikke Siv Jensen. I et rettssamfunn burde begge parter forstå at motparten skal ha full beskyttelse av liv og eiendom, samme hvor lite man kan fordra dem.

Vi er dårlig moralsk rustet for de konfliktene som kan komme på innvandringsfeltet i årene fremover når vi ikke klarer å se forskjellen på voldelige overgrep og meningsytringer. Og når landets justisminister er den fremste eksponenten for en slik sammenblanding.

Boka om Sivert Jensen kan være en god fortelling, for alt jeg vet. Forfatteren er tidligere prisbelønnet, og CappelenDamm er et kvalitetsforlag. Det er fint å prøve å få barn til å bli interessert i politikk.

Så får vi bare håpe at en barnebokforfatter snart kan skrive om Jens Pengeberg, som forgifter alle barna med godteri før han stikker av for å bli keiser i det enda større FN-landet.

Høres passe tåpelig ut. Siv Jensen fungerer dramaturgisk så mye bedre som skurk. Det burde vært et tankekors for forfatterne som satt og lo i salen på Lillehammer.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas

For ordens skyld: Ørjasæter er medlem av NBU, organisasjonen for norske barnebokforfattere, har sittet i styret i Litteraturfestivalen på Lillehammer og har vært ansatt i Damm forlag som personaldirektør.