Rentefradraget og formuesskatten har to ting felles. De føles rettferdige. Vi vil jo gjerne at småbarnsforeldre skal få lite skatt og Rimi-Hagen skal få mye. Men begge disse skattereglene gjør faktisk mer skade enn gagn.

Rentefradraget er de rentene du trekker fra på inntekten i selvangivelsen. Jo større lån, jo større rentefradrag og jo større skattelette. Det er rentefradraget som får folk til å dra til litt ekstra i budrunder om bolig, for skatteletten vil jo gjøre lånet levelig.

Rimi-Hagen og Lastebil-Mollestad

Rentefradraget angår alle som har lån. Formuesskatten derimot rammer færre. En av dem er Stein Erik Hagen, tidligere kjent som Rimi-Hagen. En annen er lastebileieren Inge Mollestad.

Tenketanken Civita har foreslått å fjerne rentefradraget, som ett element i en stor skattereform. Pengene staten tjener på dette skal brukes til blant annet å fjerne formuesskatten. Pr. i dag gir formuesskatten staten fjorten mlliarder kroner i året, mens rentefradraget ved dagens lave rentenivå koster staten 25 milliarder.

I høst har både næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen foreslått å utrede formuesskatten, underforstått: De vil fjerne den. Hver gang svarer Stoltenberg at han trenger de fjorten milliardene i statsbudsjettet. Nå har han altså muligheten tll å skaffe pengene ved å fjerne en helt annen, men like skadelig skatteregel.

Rentefradraget fyrer nemlig kraftig opp under boligprisene. Det gjør det stadig vanskeligere for unge folk å komme inn i markedet. De må leie bolig, og får dermed en skyhøy samlet skatt i forhold til boligeierne. Det er virkelig dyrt å være fattig i Norge.

Høyere boligpriser

Å eie bolig er så heftig skattesubsidiert at det gjør bolig til et spekulasjonsobjekt i tillegg til å være en nødvendighet. Denne kombinasjonen kan gi pris-svingninger som ruinerer vanlige folk når markedet faller. Jens Stoltenberg gikk nylig ut og advarte nettopp mot dette. Det skjedde i årene 1988-1992, det kan skje igjen.

Rentefradraget bør bort, blant annet for å gjøre risikoen for et boligkrakk mindre. Og formuesskatten virker faktisk nøyaktig på samme måte som rentefradraget: Den får kapitalistene til å overinvestere i eiendom, i stedet for å skape nye arbeidsplasser.

Eiendom beregnes nemlig med rabatt i regnskapet for næringsdrivende. Gjeldsfinansieres eiendomskjøpet kan hele formuesskatten reduseres til null.

Det gjelder både kapitalister og svært velstående folk i alminnelighet. De kjøper heller en ekstra Frogner-leilighet til yngstemann enn å sette pengene i banken eller kjøpe aksjer. Det siste blir det nemlig formuesskatt av. Folk innretter seg, enten vi liker det eller ikke. Og resultatet: Enda høyere boligpriser.

Straffes for å lykkes

Tidligere betalte Rimi-Hagen om lag hundre millioner I formuesskatt I året. Han hadde da også råd til det. Inge Mollestad er et typisk eksempel på hvordan skatten slår ut for små næringsdrivende. Han eier 60 prosent I AS Holvik Transport & Spedisjon, et firma med mange lastebiler.

Mollestad jobber lange dager, helt opp mot den øvre grensen av hva regelverket tillater, fortalte han E24 i september. Men han tar ikke ut mer enn drøye 400.000 kroner i bruttolønn. Likevel må han betale flere titalls tusen kroner i formuesskatt hvert år.

Les mer om Inge Mollestad her: Straffes for å være solid

De siste årene har han tatt ut lite utbytte og holdt  lønningene lave for å gjøre bedriften mer solid. Dette straffes han for gjennom enda høyere formueskatt, ettersom selskapet dermed får en høyere ligningsverdi.

Fjern formuesskatten

Det elegante i Civitas forslag er at to skadedyr, rentefradraget og formuesskatten, kan få lov å ta livet av hverandre. Staten får til og med penger til overs hvis de gjennomfører dette stuntet. Civita foreslår å bruke ekstra-pengene til å gi folk lavere marginalskatt på arbeid. Gjennomføres reformen i et normalår kan skattesatsen for alle reduseres med 3–6 prosent hevder Civita.

Men noe av pengene kan også brukes til å lage gode overgangsordninger for de som blir hardest rammet når rentefradraget fjernes. Det finnes småbarnsfamiliene som har lånt fem ganger inntekt for å få seg et ganske alminnelig hus. De bør skjermes, og det lar seg absolutt gjøre.

Og Rimi-Hagen? Han overlot nitti prosent av formuen til barna, som flagget ut til Sveits. Så nå slipper de formuesskatten også. Storkapitalen er nemlig global.

Småkapitalen derimot, er gjerne stedsbundet. Inge Mollestad kan aldri flagge ut lastebilene sine. Hvor lenge vil han finne seg i å betale formuesskatt som straff for å drive en solid bedrift? Formuesskatten må bort, av hensyn til norske arbeidsplasser. Og noen må dessverre ta regningen.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook