En samlet opposisjon på Stortinget vil ha slutt på at 70-åringer kan sies opp på grunn av alder. Det er nok et knefall for 68-generasjonen.
Elin Ørjasæter
Elin Ørjasæter er konsulent i Burson-Marsteller og aktiv foredragsholder. Hun har vært kommentator i E24, personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. "Lederboka, hodejegerens beste tips" og den humoristiske selvbiografien "Det glade vanvidd" er to av hennes bøker.
Født: 25. februar 1962
Avhengig av: Kaffe og Twitter.
Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.
Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.
Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.
Beste bok: "Borgerkrigen" av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Flere kommentarer av Elin Ørjasæter
Generasjonen som har surfet høyest på den alminnelige velstandsutviklingen i Norge, begynner å nærme seg pensjonsalderen. Da vil de ha i både pose og sekk.
I tillegg til å ha rett til alderspensjon fra de er 62 år vil de ha fullt vern mot oppsigelse til de er hele 75.
68-erne vil cashe inn pensjon og jobbe under fullt oppsigelsesvern i hele 13 år, mens unge kolleger på samme arbeidsplass må «jage vakter» på ufrivillig deltid og midlertidige kontrakter.
De borgerlige partiene, med den ellers så fornuftige Torbjørn Røe Isaksen i spissen, støtter kravet, sist i NRKs «Debatten» torsdag.
I dag kan en arbeidstaker i fast stilling sies opp med alder som begrunnelse ved fylte 70 år, gjennom paragraf 15-13a i Arbeidsmiljøloven. På arbeidsplasser med tjenestepensjon kan bedriften sette en lavere grense, som regel 67 år (jamfør Gjensidige-dommen).
«Hvis vi skal ha et arbeidsliv hvor folk skal stå lenger i jobb, kan vi ikke ha et lovverk som tar utgangspunkt i at folk i praksis ikke kan jobbe etter at de har fylt 70 år», sa Røe Isaksen til Aftenposten i forrige uke.
«I praksis ikke kan jobbe», hva mener han? Folk kan jobbe så mye de vil etter at de har fylt 70, men det forutsetter at noen vil ha dem.
De må tilby sin arbeidskraft til den timelønna og på de vilkår som passer arbeidsgiver. I praksis går de gamle altså inn i vikar- og frilansmarkedet, etter fylte 70. Er det virkelig så galt?
For eksempel forteller Dagbladet lørdag at sju prosent av Manpowers vikarer er over 70 år, og i et datterselskap for salg i varehandel (smaksprøver i butikken) utgjør de hele fjorten prosent. I Sverige gjør bemanningsselskapet «Veteranpool» med eldre arbeidstakere stor suksess.
Det er jo kjempefint! De gamle blir løsarbeidere. Mens de faste jobbene frigis til unge, som kanskje har gått på midlertidige kontrakter i årevis.
En 70-åring får utbetalt sin månedlige alderspensjon. En oppsigelse er altså ingen voldsom eller urettmessig inngripen i hans økonomi. Det er uforståelig at Høyre og de andre borgerlige prioriterer de gamles stillingsvern, foran de unges.
Heldigvis har både LO og NHO beholdt vettet i saken. LO har da også store grupper unge som ikke får fast heltidsjobb men går i uønsket deltid og midlertidige kontrakter i årevis.
YS, Akademikerne og NITO derimot, gikk inn for å heve 70-årsregelen i Arbeidsmiljøloven til 75 da saken var ute på høring for et par år siden.
Det er altså sterke krefter ute for å innføre fullt oppsigelsesvern for dem over 70. Aldersgrensen kan bli hevet til 75 etter et regjeringsskifte i 2013.
Det vil i så fall bli nok en seier for velstandsgenerasjonen som trekker stigen opp etter seg.


Johann D. Sundberg
Nye dealer hver dag!
Adresseendring på nett
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Kjøp og selg på nett
Elin Ørjasæter
Er ledelsesforskning tull?