Gjeldskrisen i Europa sender land etter land ned i mørket. Portugal, Hellas og Irland har allerede mottatt krisehjelp. Med mindre en troverdig løsning snart kommer på plass, vil Italia og Spania være de neste som kollapser.

Med en pengemarkedsrente på 6-7 prosent, er det utfallet kun et spørsmål om tid.

Hvis det skjer, rakner Frankrike. Og til slutt selv EU-lokomotivet Tyskland. Franske og tyske banker vil neppe klare å stå imot de enorme tapene de må ta på søreuropeisk statsgjeld.

Euroen og tette finansielle bånd mellom EU-landene binder dem sammen. Hvis én faller, så faller alle med mindre noe radikalt gjøres med dagens EU-politikk.

Nettopp fordi konsekvensene av ikke å gjøre radikale grep er så store, får vi i det lengste tro at tiltak som faktisk monner vil komme. Først og fremst handler det om å starte seddelpressen, slik USA for lengst har gjort med en viss grad av suksess. Den ferske europeiske sentralbanksjefen, italieneren Mario Draghi, må få fullmakt til å starte pengetrykking i stor skala for å kjøpe opp statsgjeld.

I det lengste kommer Tyskland til å stritte imot. Inflasjonsfrykten sitter i tyskernes DNA etter at hyperinflasjonen i Weimar-republikken mellom 1921 og 1923 sendte Tyskland inn i et kaos som banet vei for nazistene.

Den underliggende krisen forsvinner ikke

Men tvinges forbundskansler Angela Merkel til å velge (og det kommer hun til å måtte gjøre), så vil hun foretrekke å starte seddelpressen fremfor å bli husket som forbundskansleren som gravla euroen - det største økonomiske prestisjeprosjektet i Europas historie.

Derfor overlever trolig euroen gjeldskrisen.

Den underliggende krisen i Europa forsvinner imidlertid ikke. Det grunnleggende problemet er ikke gjelden, men euroen. Som NHH-professor Victor Norman sa nylig:

VERDISKAPNING TOK SLUTT: For å overleve under hyperinflasjonen måtte tyskere flest avstå fra all annen aktivitet enn valutaspekulasjon. Ingen lagde noe lenger, de spekulerte. Arbeidsledigheten skjøt i været.

«Så lenge euroen består, er det vanskelig å se hva som skal få oss ut av dette. Eurosonen har ikke noe problem. Den ER et problem».

Høy statsgjeld, store budsjettunderskudd og lav økonomisk vekst kan løses, og det blir langt enklere hvis landene kan devaluere seg ut av sine problemer. Italia og resten av middelhavsregionen har som euroland ikke den muligheten. Euroen holder seg godt, drevet først og fremst av et konkurransedyktig og eksportrettet tysk næringsliv.

For den som er i tvil om at euroen er kjernen i problemet, kan det være verdt å sammenligne eksempelvis Spania og Storbritannia i E24s ferske land-for-land oversikt over statsgjeld i EU-landene:

Spania har vesentlig mindre statsgjeld enn Storbritannia, budsjettunderskuddene er ikke nevneverdig større og begge økonomier har sårbare tjenestesektorer som en viktig del av inntektsgrunnlaget.

Den store forskjellen er valg av valuta. Mens verdien av britiske pund de siste fem årene har falt med 25 prosent, har euroen kun falt fem prosent (begge valutaer målt mot verdien av norske kroner).

Britiske firmaer er dermed blitt dramatisk mer konkurransedyktige i denne perioden, slik at Storbritannias økonomi kan fortsette å vokse. Spania og de andre middelhavsøkonomiene har derimot få andre valg enn å øke skatter, kutte lønninger og fjerne velferdsgoder for å få orden i eget bo.

«Du har nettopp gått glipp av en god anledning til å holde kjeft,» smalt det fra Frankrikes Nicolas Sarkozy da britenes statsminister David Cameron ga råd til sine EU-kolleger på G20-møtet i oktober. «Vi er møkk lei av at du kritiserer oss og forteller oss hva vi skal gjøre».

(kommentaren fortsetter under bildet)

SHUT UP: Frankrikes Nicolas Sarkozy og de andre EU-toppene er lei av formaningene fra Storbritannias statsminister David Cameron om hvordan gjeldskrisen skal løses. Britene slipper i stor grad unna problemet fordi de kan la pundet devaluere. På G20-møtet forrige måned ble irritasjonen mot Cameron så stor at Sarkozy ba britenes statsminister om å holde kjeft.

Foto:AFP

Det meste tyder på at Europa går inn i en ny resesjon i 2012, kun tre år etter sist gang. Som Storebrand-forvalter Olav Chen fortalte E24 tidligere denne uken:

«Skatteøkninger, lønnskutt, bortfall av offentlige goder og tjenester - som har vært og ligger foran oss - er ikke akkurat noe som drar etterspørselen i økonomien opp».

Særlig store er problemene for middelhavslandene. Sør-Europa var i sin tid en bakevje. Den er i ferd med å bli det igjen.

Les min kommentar om Sør-Europas langsiktige problemer:En mørk plass i solen

Du kan følge meg på Twitter