Tirsdag behandler Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite et forslag fra blant andre Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen (PDF-format). Herrene fremmer to forslag. Det ene forslaget sier at regjeringen må ha Stortingets eksplisitte tillit for å styre. Det andre forslaget gir regjeringen en (begrenset) rett til å skrive ut nyvalg til Stortinget.

Forslagene vil til sammen gi regjeringen mer makt, på bekostning av Stortinget.

Polarisering

Det er ikke tilfeldig at de to største partiene, det største på hver sin blokk, står sammen om forslaget.

En konsekvens av to forslagene ville nemlig være en sterkere polarisering av norsk politikk. Alle partier vil bli tvunget til å velge regjeringsalternativer før valgene. Dette vil øke oppmerksomheten om statsministeralternativene, som ofte vil være lederne for de to største partiene.

Handlekraft

Som begrunnelse for forslaget skriver forslagsstillerne at dette vil gi ”handlekraftige regjeringer som er i stand til å ivareta landets interesser”.

Arbeiderpartiet har i mange år, under ulike ledere, vært bekymret for at de i regjering ikke har tilstrekkelig ”handlekraft”. Manglende handlekraft var hovedgrunnen til at Thorbjørn Jagland i 1997 gikk av etter at han ikke fikk 36,9 prosent i oppslutning ved valget.

Det er ikke så rart at Jagland og Stoltenberg vil ha mer handlekraft. Hvem vil ikke like å ha det? Å, hva kunne vi ikke fått til med litt, eller helst mye, handlekraft.

Og en regjering som vil fremme landets interesser, burde ikke den hatt masse handlekraft? Kan regjeringen få for mye handlekraft?

Landets interesser

Ja, det kan den. Det er all grunn til å frykte regjeringer med mye handlekraft, særlig når dette er på bekostning av Stortinget. Historien er full av eksempler på statsledere med mye handlekraft. Disse vil alltid begrunne sine beslutninger med hensynet til ”landets interesser”.

Som regel forfølger de først og fremst sine egne, og i demokratier også sine velgeres interesser. Men bare unntaksvis andre partiers velgere.

Et nærliggende eksempel er hvordan dagens handlekraftige flertallsregjering har overkjørt Konkurransetilsynets beslutninger, øyensynlig for å tekkes egne velgere.

Lobbyister

Lobbygruppene vil også få lettere spill med en ”handlekraftig” regjering. Med en regjering med garantert støtte i Stortinget, er makten samlet på færre hender. Stoltenberg er langt mektigere enn Bondevik noen gang var. Dermed er det lettere for lobbyistene å konsentrere sin oppmerksomhet.

En ”handlekraftig” regjering vil derfor gi særinteresser langt større innflytelse, enn en svak regjering vil.

Gode beslutninger

Norge har levd med mindretallsregjeringer – såkalt handlingslammede – mesteparten av tiden siden Per Borten gikk av i 1971.

Da er regjeringspartiene, som vant siste valg, til enhver tid tvunget til å finne støtte for sakene hos partiene som antagelig vinner neste valg. Da slipper landet omkamper om skattereform, pensjonsreform, handlingsregelen og pengepolitikken etter valgene.

Dermed gir mindretallsregjeringer større stabilitet, og mindre kaos. Rammebetingelsene for både næringsliv og privatpersoner er mer forutsigbare. Resultatene av denne politikken er fantastiske.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har til sammen 99 representanter på Stortinget. Det er heldigvis ikke et stort nok flertall til å gi flertallet større makt over mindretallet.