I forrige uke lanserte Høyre tiltak mot det økte sykefraværet. Det var modig gjort. Få ting gjør nordmenn mer rasende angrep på sykelønnsordningen.

For ni år siden foreslå AP-mannen Matz Sandman endringer i sykelønnsordninger i det såkalte Sandman-utvalget. Både arbeidstaker og arbeidsgiver skulle bidra mer økonomisk til ordningen.

Det endte med at det fornuftige forslaget ble lagt i en skuff, mens LO og NHO lanserte IA-avtalen med brask og bram, en avtale som skulle redusere fraværet med 20 prosent.

Foreløpig, etter hardt og intenst arbeid fra så vel sekretariatsansatte som personalsjefer landet rundt, er målet like fjernt, og ingen tror på det lenger.

IA-avtalen er grei nok den, faktisk fornuftig på mange punkter. Men den hverken øker eller reduserer sykefraværet. Det gode med den er at byråkratiet rundt sykdom reduseres i de bedriftene der det er IA-avtale.

Ingen partier i årets valgkamp tør det AP-politikeren Matz Sandman turte i 2000. Han hengte bjella på katten, og sa at både arbeidstaker og arbeidsgiver må betale litt for å bevare denne gode ordningen.

Nå er stemningen en helt annen. Alle, fra SV, via AP og solid inn i Frp, er enige om at ordningen skal bestå med hundre prosent utbetaling.

Men Høyre turte altså i forrige uke å utfordre ordningen, ved sine forslag om økt kontroll. Se blåbloggeren Cracked Actor utdype Høyres forslag her.

Men det er ikke økt kontroll og byråkrati vi trenger. Det er justering av utbetalingene i takt med andre trygdeordninger.

Svensk forskning, der de har mye empiri å ta av, konkluderer klart med at reduserte ytelser reduserer fraværet. Og selveste FAFO har presentert gode analyser av hvorfor sykelønnsordningen favner litt for bredt.

Som sykmeldt får man hundre prosent av lønna utbetalt (i de fleste tilfelle). Som arbeidsledig derimot, får man i Norge en relativt lav stønad, som er prosentvis særlig lav for de som tjener over 420.000 kroner.

I sommer kom NAV med nye tall for sykefravær, og nok en gang har fraværet steget. Aller mest for menn i bygg og anlegg. Snekkere har også næringsvett, med andre ord. En diagnose kan redde privatøkonomien når alternativet er dagpenger.

Ifølge Finansavisen 4. august har svenskene en kraftig nedgang i sitt sykefravær i år. Folk tar seg sammen i dårlige tider. Mens vi i Norge altså har det helt omvendt.

Den gode sykelønnsordningen er viktig å beholde. Men den er fortsatt god hvis den gir 80 prosent utbetaling. Og et slikt grep er nødvendig for å bevare den på lang sikt.

Les Ørjasæters forrige sak om sykefravær: Sykemeldt: Sjefens ansvar?

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas