Meierigiganten Tine, en del av det bonde-eide Landbrukssamvirket, ruller i disse dager i gang en kampanje med snakkende kyr. De skravler muntert om hvor godt de har det, og budskapet følges opp med forsikringer om at de har "to måneders ferie hvert år". Altså to måneder på beite.

Problemet er at det ikke stemmer. Og dersom det hadde gjort det er to måneder i friluft heller ikke særlig mye.

Les også: Miljøpartiet De Grønne vil stoppe kjeften på snakkende kyr

Det er bloggeren Anne Viken som har tatt opp saken. Hun er veterinær, jobber for tiden i Sverige og mener at svenske kyr har det bedre enn norske. I Sverige er landbruket mer profesjonalisert med større enheter. Det betyr mer dyrevelferd, ikke mindre, slik vi gjerne tror i våre bygderomantiske forestillinger.

Les bloggposten om dyrevelferd her.

I Sverige er det påbudt at alle kyr er ute minst tre måneder. I Norge er det kun kyr på bås som er påbudt "ferie", som Tine kaller det. Problemet er at de ikke nevner alle kyrne som er i såkalt løsdrift. Altså som bor i moderne fjøs uten båser.

Disse kyrne kan gå inne hele sommeren, uten at noen bryr seg. Påbudt ferie finnes ikke, slik Tine påstår i annonser, på TV og på melkekartongene.

Svært mange bønder er opptatt av dyrevelferd og lar dyra gå ute så sant det er mulig. Men melkekyr må i motsetning til kjøttfe innom melkemaskinen to ganger i døgnet. De må altså ut og inn av fjøset.

Det har ikke alle norske bønder tid til. Særlig kan det bli vanskelig for de som har lønnsarbeid i tillegg, altså deltidsbøndene. Selv om det regnes som et nederlag å la kyr gå inne om sommeren, så er det et regnestykke som skal gå opp. en krøtterflokk er atskillig mer passende enn en skurtresker på skeive

Det regnestykket handler om tid og penger. Bøndene er hardt presset økonomisk og landbruksoppgjørene har i alt for liten grad belønnet beiting.

Vi har et landbruk som lener seg tungt på statlige tilskudd og subsidier. Det gir oss anledning til å styre bøndene over i virksomhet som er samfunnsgavnlig også ut over det å produsere mat. Beiting gir åpne landskap og glade kyr.

Så hvorfor i all verden er beitetilskudd for kyr usle 400 kroner årlig pr. ku? Vi stoler på bøndenes yrkesstolthet alene skal sikre dyra utegang. Det kan vi ikke gjøre, i en situasjon der nesten halvparten av bøndene er usikre på om gården deres har en fremtid.

"Vi i Tine er glad for at bøndene våre er kjent for et godt dyrehold preget av kjærlighet og omsorg," står det i voldsomme annonser i dagspressen. Men hverken kyr eller bønder kan leve av luft og kjærlighet.

Vi lever i en åpen økonomi der norske bønder må gjøre det de er best til sammenliknet med bønder ellers i verden. Og Norges ene, store virkelige fortrinn som jordbruksnasjon er de store beitearealene.

Både innmarks- og utmarksbeite, enten det er sau, geit og ku har enestående tradisjoner i Norge. Vi er et av de få landene som har store, tilgjengelige arealer. Dessuten er det så bratt her at en krøtterflokk er atskillig mer passende enn en skurtresker på skeive.

I Sverige er det gjerne mangel på arealer, men de klarer likevel å gi kyra tre måneders "sommerferie", som Tine kaller det. Inntil det skjer i Norge også bør Tine slutte å tilsløre sannheten med tåpelige reklamekampanjer.

Følg Ørjasæter på Facebook eller på Twitter som @orjas