Rikdommens forbannelse er en gammel schlager i økonomifaget. En berømt artikkel av de forskerne Jeffrey Sachs og Andrew Warner viser at land som har funnet store naturressurser, ikke har opplevd sterkere økonomisk vekst. Tvert imot; veksten har vært svakere (PDF-format).

De norske økonomene Kalle Moene, Ragnar Thorvik og Halvor Mehlum har funnet at det blant land med store inntekter fra naturressurser, både er land med svært høy økonomisk vekst, og land med svært lav (eller negativ) økonomisk vekst (PDF-format). Men gjennomsnittet er dårlig.

Olje og uhjelp

Pengene en stat får fra store naturressurser likner på pengene en stat får som bistand. Penger kommer ganske enkelt. Det gjør det lett for statsledere og byråkrater å bruke penger på dårlige prosjekter eller sylte dem ned i sveitsiske banker.

De er dramatisk forskjellig fra pengene fra skatt på normalt arbeid. Når staten krever inn skattepenger fra ordinære innbyggere, oppstår et mye sterkere press for å bruke pengene effektivt.

Uhjelpens forbannelse

Det er dermed grunn til å frykte at uhjelp kan ha ødeleggende konsekvenser for et lands økonomi. Professor Arne Jon Isachsen stilte spørsmålet i NRK onsdag morgen, om bistand fører til svak økonomisk vekst.

Bistandsminister Erik Solheims svar var at sammenhengen mellom bistand og økonomisk vekst er motsatt.

- Land med svak økonomisk vekst, får mye hjelp, sa han.

Solheim kan ha rett i det.

En forskningsartikkel av Simeon Djankov, Jose G. Montalvo og Marta Reynal-Querol ved Verdensbanken sår imidlertid tvil om Solheims tese. Artikkelen viser at bistandsmidler systematisk ødelegger demokratiene i land som får dem (PDF-format).

Dette gjelder spesielt land som får mye uhjelp. Forskerne har beregnet at land som får uhjelp tilsvarende mer enn 5 prosent av BNP, opplever dårligere demokratiske institusjoner, og mindre politisk frihet.

Og effekten er svært kraftig. Hvis et land får bistand tilsvarende 1,9 prosent av BNP hvert år i 20 år, vil mottagerlandet gå fra å ha et gjennomsnittlig demokratisk nivå, til å ikke ha noe demokrati.

Og Norge er et av giverlandene med ansvar. Zambia, Tanzania og Malawi er alle blant de landene som får mer enn 5 prosent av BNP i bistand. Og alle tre er blant Norges sju hovedsamarbeidsland.

Hippokrates

Det er derfor relativt logisk at uhjelpspenger kan være minst like ødeleggende som pengene fra olje.

FN foreslo nylig, blant annet etter trykk fra nevnte Sachs, at rike land må doble utviklingshjelpen til verdens fattige land.

Dette kan være en risikabel strategi – for fattige land. Ifølge Djankov og hans kolleger bør bistandsindustrien følge den hippokratiske eden for leger: Primum, non nocere. Ikke gjør skade.