Nylig avholdt NHO sin konferanse «Samferdselsløftet», hvor de presenterte en rapport med det samme navnet, om hvilke utfordringer norsk samferdsel står ovenfor og hva de mener er løsningen. Mange av påpekningene var ytterst relevante og speiler problemstillinger Høyre har tatt opp før. Vi finner også mye enighet i mange av de foreslåtte løsningene.

I dag sløser vi med tid og penger fordi veiene bygges stykkevis og delt. Hullene i asfalten blir dypere. Vedlikeholdsetterslepet er i milliardklassen. Et samferdselsløft er nødvendig, fordi det både vil bidra til økt konkurransekraft og er en forutsetning for også bedre boligpolitikk.

Det er mye bra å si om norske veier. Store naturopplevelser gjør kjøreturen spennende. Imidlertid er veistandarden vår langt dårligere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Det gjør at norske bedrifter som er avhengige av å få varene frem, har en stor ulempe sammenlignet med svenske, tyske eller britiske konkurrenter. Langs kysten er flere tusen arbeidsplasser avhengige av at lastebiler med fersk og frossen fisk kommer seg trygt og kjapt frem til eksportmarkedene. Når vi bor i et land med så store avstandsulemper, er det viktig at politikere tar grep for å knytte landet tettere sammen. Det gjør vi ikke godt nok, til tross for det regjeringen omtaler som «historisk pengebruk» (men som egentlig betyr historisk høy innkreving av bompenger).

Noe av problemet er hva pengene brukes på, og hvordan de brukes. Statens vegvesen har fått en ny ansatt hver dag siden 2007, uten at det bygges mer vei av den grunn. Vi bygger heller ikke veiene gjennom offentlig-privat samarbeid, noe den forrige borgerlige regjeringen hadde god erfaring med å bruke. Med OPS bygges veiene i mye større strekninger, med finansieringen garantert for hele byggeperioden. Veiene blir erfaringsmessig bygget på halve tiden. At eventuelle kostnadssprekker og overskridelser på vedlikeholdsutgiftene går utover entrepenøren og ikke staten er også positivt.

Et samferdselsløft vil ikke bare styrke konkurransekraften. God samferdselspolitikk er også god boligpolitikk. Å gjøre det blir enklere og mer miljøvennlig å pendle mellom storbyene og tettstedene rundt, vil gjøre folk mindre avhengig av å bo geografisk nært jobben, gjerne i områder det er lettere å bygge nye boliger enn det i dag er i storbyene. Om Ringeriksbanen blir bygget, vil det for eksempel bli enklere å bo på Hønefoss og pendle til jobb i Oslo. Bedre kollektivtransport gir bedre tilgang til billigere boliger. Derfor lanserte Høyre en ambisiøs kollektivtransportplan i fjor, der vi tok til orde for at også staten må ta en del av regningen for de betydelige investeringene vi er nødt å gjøre i buss og bane for å gjøre det mulig å bo billig.

Vår fremtidige kunnskapsøkonomi vil være avhengig av en moderne infrastruktur. Næringsdrivende, lastebilsjåfører, pendlere, skoleelever og småbarnsfamilier er avhengige av god fremkommelighet.

Handlingsregelen forutsatte at oljepengene skulle brukes til vekstfremmende skatteletter, forskning, utdanning og infrastruktur. Begrunnelsen var enkel: Det ville være investeringer i fremtidig verdiskapning. Forrige gang Høyre satt i regjering ble 9 av 10 oljekroner brukt som handlingsregelen tilsa, mot ca 2 av 10 kroner nå. Jeg ønsker meg at en ny borgerlig regjering skal prioritere mer penger til både vei, bane og kollektiv. Det er nå vi har et handlingsrom til å investere, la oss bruke det.