Hvor langt skal fetteren til Birgitte Tengs forfølge sin rett til ikke lenger å være «fetteren»? Trolig burde han stoppet før.

Det er lett å forstå hans desperasjon. Han var på vei med kone og barn fra Spania for å etablere seg på ny i Norge. Fokus Bank ville ikke la ham begynne i jobben, fordi de hadde funnet ut hvem han var.

Han har etter det søkt 112 jobber, uten å få noen av dem.

LES SAKEN: Tengs fetter: Vil fortsette å søke jobber

Men også for en som er urettferdig behandlet, ja kanskje nettopp for en slik person, er det om å gjøre å handle klokt. Og å ha gode rådgivere.

Dagen før rettssaken startet i oktober, tilbød Fokus Bank ham 1,5 millioner kroner for å forlike saken. Før det, 25. februar i år, tilbød de ham en årslønn, altså rundt 700.000 kroner.

Folk som er utsatt for urett blir av og til så monomant opptatt av urettferdigheten, så blinde for andre relevante forhold, at de forfølger saken til «the bitter end».

Fetteren burde helt klart tatt forliket på 1,5 millioner kroner, ja, av hensyn til sitt eget omdømme burde han faktisk allerede tatt det første tilbudet på om lag 700.000. Da hadde vi nemlig aldri lest om denne saken i avisene, og det hadde fetteren vært tjent med.

Dette er hva advokatene hevdet i retten:

«Hevningen av ansettelsesavtalen mangler ethvert rettslig grunnlag. Hevningen må i tillegg karakteriseres som en ynkelig og umoralsk handling fra bankens side, og den er åpenbart i strid med folks rettsfølelse».

De krevet, i tillegg til dekning av økonomisk tap, en erstatning for æreskrenkelse med én million kroner som antydet beløp. Det er hinsides norsk rettspraksis, sett i lys av bankens helt saklige ordbruk i sakens anledning.

Fetter-advokatenes ord som «ynkelig» og «umoralsk» om motparten er ikke egnet til å få dommeren på fetterens side. Saken er slett ikke opplagt, det er tvert i mot lett å forstå begge parters vurderinger i ansettelsessaken. Og banken har flere ganger forsøkt å få til forlik på et anstendig nivå.

Det dreide seg om en kunderettet stilling midt i fylket hvor Birgitte Tengs ble drept. Det er bankens hovedargumentasjon. På den andre side: Mannen ble frikjent i en 13 år gammel drapssak. Det virker urimelig at han aldri skal kunne legge saken bak seg.

Etter frifinnelsess- og erstatningsdommen i 1998 har fetteren og hans nærmeste familie vært involvert i hele ni runder i rettsapparatet, blant annet for å få omgjort erstatningsdommen. Dette var altså den tiende saken for fetteren til Birgitte Tengs. Etter straffesaken altså.

Utfallet i denne saken er helt åpent, skrev jeg i oktober, rett før saken skulle opp.

LES MER: Spørsmål på jobbintervju: Har du noen gang vært tiltalt for drap?

Nå foreligger dommen, og dommeren skriver at saken må ansees som delvis tapt og delvis vunnet. Dommeren er enig i at det var galt av banken å heve avtalen, men mener ikke at fetteren har rett til å tiltre stillingen.

Ulogisk? Sikkert. Men hele saken hviler jo på ulogiske og svært spesielle realiteter. Mannen ble både frikjent og dømt. Slik er det bare. Disse dommene er rettskraftige, begge to. Og saken vekker fortsatt sterke følelser i Rogaland, der Birgitte Tengs foreldre fortsatt bor.

Alle rettsrundene i kjølvannet av straffesaken i 1998 har bidratt til å holde liv i folks minne om drapet på Birgitte Tengs. Jo flere som husker saken, jo vanskeligere blir det for fetteren å legge saken bak seg.

Det er fetterens dilemma. Jo mer han gjør for å få rettferdighet, jo dypere sitter han i klisteret, fordi enhver rettsrunde styrker hans omdømme som «fetteren» og svekker hans mulighet til å være «siviløkonomen som har jobbet noen år i utlandet».

Det er ikke overraskende hvis «fetteren» anker denne saken også. Men han bør nok la være. Han er neppe tjent med flere runder i retten.