Å se bort fra trender i samfunnet man ikke liker, er som å skru av TV-en under Dagsrevyen. Man kan enten forholde seg til at mange, høyst frivillig, jobber via bemanningsbyråer, eller man kan leve i fornektelsen og late som om arbeidslivets strukturer er de samme nå som for 50 år siden. LO sentralt ser ut til å forstå dette, men en del av forbundene deres, blant annet Fellesforbundet, er av en annen oppfatning.

En del LO-forbunds intense EU-motstand gir av og til snåle utfall. For oss som er vant til å forholde oss til Landsorganisasjonen som arbeidstakernes forsvarer, hvis viktigste oppgave er å tale arbeidstakernes sak og fremme rettferdige vilkår for ansatte i norske bedrifter, er vinterens debatt om bemanningsdirektivet et underlig skue.

Bemanningsdirektivet, eller vikarbyrådirektivet, er EUs måte å gi arbeidstakere likt juridisk rammeverk. Det innebærer at de som jobber via bemanningsbyråer ikke skal ha lavere lønn eller jobbe lengre dager enn bedriftens faste ansatte. Som det heter i teksten som er ute på ekstra høring i disse dager (oversatt fra dansk): «Dette direktiv oppstiller en ramme for beskyttelse av vikaransatte, som ikke-diskriminerende, gjennomsiktig og [som] står i rimelig forhold til formålet(…)». Med andre ord – hele intensjonen er å beskytte arbeidstakerne mot utnytting gjennom sosial dumping.

Dette er tydeligvis mer enn mange i LO kan godta. Grunnen kan man bare spekulere i, men jeg mistenker at to forhold er med på å styrke deres skepsis overfor europeisk solidaritet: For det første den generelle EU-skepsisen, og for det andre, LOs ønske om at ingen skulle jobbe via bemanningsbransjen, men heller være direkte ansatt i bedriftene som leier dem inn.

Hvis LO-forbundene vil se de tusener av arbeidstakere i øynene og si at «rett til likebehandling for dere er oss underordnet fordi det var EU som måtte trigge avgjørelsen», så gjerne for meg. Deres grunnleggende EU-skepsis og skuffelse over at det ikke var rørsla som fikk på plass like juridiske rammer for innleid arbeidskraft som for fast ansatte i bedriftene, må være vond å svelge. Men ikke la skuffelsen gå ut over alle som hver dag gjør en kjempejobb via bemanningsbyråene!

LO hevder skepsisen overfor direktivet knytter seg til frykt for at en bedrift skal kunne ha én fast ansatt, og resten innleide, alt ettersom markedet endrer seg. På den måten vil usikkerhet og midlertidig arbeid kunne bli den normgivende formen for arbeidstilknytning, hevdes det. La meg i den anledning få minne om tre forhold: ingen tvinges til å jobbe via bemanningsbyråer; det er kun ca én prosent av norske arbeidstakere som gjør det; de som er ansatt i bemanningsbyråer trives svært godt! At én prosent av norske arbeidstakere får utvidede juridiske rettigheter kommer aldri til å dra bunnproppen ut av den norske modellen, slik vi hører en del LO-forbund true med.

Det de aktuelle LO-forbundene bør bekymre seg for, er utenlandske firmaer som kommer til Norge, henter inn vikarbyråansatte fra utlandet og lønner dem etter rumenske satser. Det er intet annet enn sosial dumping. Fortjener de ikke bedre selv om de jobber via et vikarbyrå?

Dersom venstresiden i norsk politikk virkelig er bekymret for utstrakt bruk av midlertidig ansatte, bør de se nærmere på offentlig sektor. Der kan en nyutdannet gå i årevis uten fast jobb, men heller gå i bane mellom vikariater i ulike stillingshjemler der man til slutt blir apatisk, og håpet om fast og forutsigbar inntekt svinner hen til en fjern, naiv drøm. De som søker seg til offentlig sektor, ønsker kontinuitet og langsiktighet. De som velger å jobbe via bemanningsbransjen verdsetter valgfrihet og en dynamisk hverdag, i tillegg til å være sikret bedre fleksibelhet og større grad av trygghet enn om de var midlertidig ansatt direkte i bedriftene som leier dem inn. Heldigvis er mennesker mer forskjellige enn en del LO-forbund later til å sette pris på.

Arbeiderpartiet og LO sentralt har forstått alvoret i Brüssel. Jeg nekter å tro at Jens og Jonas skal si nei til enda et EU-direktiv fordi venstresiden i partiet har kuppet prosessen. Særlig ikke et direktiv som skal sikre arbeidstakeres rettigheter, uavhengig av arbeidsforholdets organisering.

I stedet for å mane til opprør og streik, bør LO samles og komme bemanningsbransjen i møte så vi sammen kan utvikle en ramme for samarbeid til beste for både arbeidstakere og bedriftene selv. Arbeidslivet er i endring, og bemanningsbransjen er kommet for å bli. Jo før LO samles om denne erkjennelsen, jo bedre. En del av de mest opprørte på venstresiden hevder at den norske stat kan gjøre disse endringene når som helst, uavhengig av EU. For meg er det underordnet om ideen kommer herfra eller derfra, bare det skjer.

Les også:

• Ap trosser vikarpress fra LO
• Hver tredje vikar var arbeidsledig
• Mener direktiv kan redde vikarbyråbransjen
• Flåthen bekymret for useriøs vikarbransje
• - Må jeg gi vikaren høyere lønn?