Holberggrafen: Frem med forstørrelsesglasset

Forrige ukes renteheving i Storbritannia er en heller beskjeden hendelse i et historisk perspektiv.


<p><b>ET BLIPP:</b> Med britisk rentehistorikk helt til år 1694 kan det være vanskelig å få øye på det lille hakket som utgjorde forrige ukes heving av styringsrenten. </p>

ET BLIPP: Med britisk rentehistorikk helt til år 1694 kan det være vanskelig å få øye på det lille hakket som utgjorde forrige ukes heving av styringsrenten. 

 
kommentar Kjetil Melkevik

Melkevik er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, samt Renteanalytiker og Autorisert Porteføljeforvalter.

Leder for Institusjonelle Kunder i Holberg Fondene. Har tidligere jobbet i Nordea Markets og Orkla.

Holberg Fondene er en uavhengig fondsforvalter innen aksjer og renter.

Forrige uke ble det kjent at Bank of England hever styringsrenten for første gang på ti år. En interessant og mye omtalt hendelse i de fleste medier. 

Som man ser av grafen er det en heller beskjeden hendelse i et historisk perspektiv. 

Med rentehistorikk helt til år 1694, kan det være vanskelig å få øye på det lille hakket opp på kurven.

Den gjennomsnittlige styringsrenten i denne lange perioden har vært om lag 5 prosent, med de høyeste rentene på begynnelsen av 80-tallet og de laveste observasjonene de siste årene.

Forrige ukes renteheving begrunnes med økende frykt for tiltagende inflasjon.

I september var kjerneinflasjonen 3 prosent, noe som er 1 prosent over det ønskede inflasjonsnivået på 2 prosent.

Økningen den siste tiden skyldes økte globale energipriser som har blitt videreført til høyere priser for konsumentene.

Sammenlignet med det norske markedet er historikken på norske renter mye kortere, men også i Norge er de laveste observasjonene gjort de siste årene. 

Denne uken noterte den norske pengemarkedsrenten, 3 måneders NIBOR, seg for ny historisk bunn notering med 0,75 prosent. 

En interessant diskusjon er hva man i dagens marked kan regne for å være en «normalrente» over tid. I Norge ha man i mange år sagt at normalrenten bør ligge rundt de nivåene som Norges Banks rentebaner ender. 

En rentebane er Norges Banks beste anslag om hva fremtidig rente vil bli. I perioden 2005 til 2012 endte disse rentebanene på om lag 5 prosent. De siste årene har nivået falt kraftig og er i dag på 1 prosent.

Det vi kan slå fast er at dagens rentenivå er «mot normalt» i et historisk perspektiv, men om dagens renter er «den nye normalen» er ingen forunt å vite.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå