– Kan Kina bli fascistisk?

Kan Kina ende opp som en fascistisk stat, spør professor Stein Ringen i sin nye bok, «Det perfekte diktatur. Kina i dag». Ja, svarer han. Reisverket er der allerede, som partiet, propagandaapparatet og sikkerhetsstyrkene.


<p><b>PERFEKT DIKTATUR:</b> I en tid hvor «alle» skal til Kina, bør professor Ringens bok være obligatorisk lesning, skriver Torbjørn Færøvik i sin kommentar.</p>

PERFEKT DIKTATUR: I en tid hvor «alle» skal til Kina, bør professor Ringens bok være obligatorisk lesning, skriver Torbjørn Færøvik i sin kommentar.

kommentar Torbjørn Færøvik

Torbjørn Færøvik er en norsk forfatter, historiker og tidligere journalist.

Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie og skrev sin avhandling om norsk misjon i Kina. Han har skrevet en rekke bøker om Kina og blitt belønnet med Brageprisen i faglitteratur/sakprosa og åpen klasse.

På toppen av det hele har partisjef Xi Jinping lansert visjonen om «den kinesiske drøm», som hviler på en retorikk om makt og nasjonal storhet. Ringen mener det er en farlig ideologi fordi «mennesket opphører og eksistere som et autonomt vesen og absorberes av nasjonen». Denne ideen, påpeker han, er i bunn og grunn en fascistisk idé, det er selve ideen om fascisme.

Ringen har i mange år forsket og undervist ved Oxford. Den engelskspråklige utgaven av boken vakte både oppsikt og diskusjon da den utkom i fjor.

Kina nærmer seg 1,4 milliarder innbyggere. Daglig får vi høre hvor viktig landet er, at vi må samarbeide med det og komme det i møte. Mye av det som sies er riktig. Men analysene stopper som oftest der.

Selv fremtredende akademikere med Kina som spesialfelt kvier seg for å grave for dypt i materien. Mange av dem har en «baby» i landet, et eller annen prosjekt som de gjerne vil verne om. Selvsensur, i verste fall taushet, er ofte den mest behagelige utvei. Politikerne er ikke mindre tilbakeholdne, og i år reiser de i flokk og følge til det forjettede land. Men hva slags land de kommer til?

Ringen har merket seg at det i Vesten er en utbredt beundring for den kinesiske utviklingsmodellen. «Jeg hadde forventet å havne i samme båt,» skriver han. Under arbeidet med boken ble denne forventningen knust.

I stedet fant han et målrettet og uforsonlig diktatur, men sofistikert – ja så sofistikert at mange ikke klarer å gjennomskue det. Han oppdaget at styresettet ikke går i retning av en oppmykning, men det motsatte. Som han påpeker: Partisjef Xi Jinpings mål har aldri vært å myke opp, men å perfeksjonere diktaturet.

Forfatteren kaller Kina en partistat hvor to mektige byråkratier, partiets og statens, er tett sammenvevd. Innbyggerne gis mange friheter, men bare til et visst punkt. «Når dette punktet nås, slår partistaten hardt ned, noen ganger på subtilt vis, andre ganger grovt, og med all nødvendig styrke.»

Kina har siden Maos død i 1976 hatt en betydelig økonomisk vekst. Ringen er nøye med på å påpeke at denne veksten aldri har vært – og heller ikke er – et mål i seg selv. Veksten er bare et middel for kommunistpartiet til å overleve. Partiets viktigste mål er å styre Kina, koste hva det koste vil.

Utad kan regimet opptre både aggressivt og smålig: «Dette er en bøllestat – mot naboer og alle som gir dem besvær.»

Ringen konstaterer at kinesisk økonomi ennå har en lang vei å gå mot modernisering. Omtrent en tredjedel av arbeidsplassene er i jordbruket, hvor produksjonen er lav og bøndene produserer på tidsbegrensede kontrakter. En annen tredjedel består av migrantarbeidere som holdes nede som annenrangs borgere. Han er heller ikke imponert av regimets velferdspolitikk, som stort sett glimrer med sitt fravær.

Veien videre blir ikke lett. I verste fall blir den farlig, ikke bare for kineserne, men også for verden.

I en tid hvor «alle» skal til Kina, bør professor Ringens bok være obligatorisk lesning.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå