Kommentar: En bra dag for Europa

For én euro tok Banco Santander nylig over Banco Popular. Før overtakelsen fant sted, ble gjeld på to milliarder euro slettet, og hele egenkapitalen skrevet ned til null.


<p><b>TVANGSFUSJONERT:</b> Banco Popular overtas av Santander.</p>

TVANGSFUSJONERT: Banco Popular overtas av Santander.

 
kommentar Arne Jon Isachsen

Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Isachsen er siviløkonom fra NHH (1969), og fullførte en PhD ved det prestisjetunge Stanford University i USA i 1975. Han har vært tilknyttet BI siden 1983, og har hatt en rekke stillinger i blant annet Norges Bank, SSB, Elcon og Finansdepartementet.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Avhengig av: Skiturer i Nordmarka

Drømmebil: Passat Blue Motion 2008

Angrer på: Sier med Edith Piaf: «Jeg ne regrette rien»

Favorittartist: Frankie Laine

Beste bok: Krig og fred av Leo Tolstoj

 

Tirsdag 6. juni besluttet Den europeiske sentralbanken (ESB) at Banco Popular – Spanias sjette største bank – var «...failing or likely to fail...».

Det ga ESB anledning til å gripe inn. Banco Popular ble lagt ut på auksjon.

I løpet av 24 timer var auksjonen over. For én euro tar Banco Santander over Popular. Men før overtakelsen finner sted, er gjeld på to milliarder euro slettet, og hele egenkapitalen skrevet ned til null.

Flere om beinet?

Santander hadde tidligere vist interesse for Popular, men ikke vært tilfreds med tilbudet. I stedet for å betale 3 milliarder euro, som man den gangen snakket om, var prisen nå falt til én euro.

Men, kan man spørre, var det ingen av de andre tilbyderne som var villige til å betale mer? Eller kreve mindre? Godt mulig det. Men salget av Popular var det ikke eierne av banken som stod for. Det var det de regulerende myndighetene med ansvar for et solid bankvesen som gjorde.

Banco Popular hadde «gjort bort seg», som svenskene sier, og lå an til en konkurs som ville ramme samfunnet bredt. Tenk på innskytere som stod i fare for å miste pengene sine. Og på låntakere som sto i fare for at lånene ble kalt inn. I en slik situasjon er det helhetens interesse som kommer i fokus. Og det blir det myndighetenes oppgave å rydde opp.

Nytt syn på hvem som skal ta tapene

Ved finanskrisen i 2008 og 2009 var den gjengse oppfatning at om långivere til en storbank, det vil si eiere av bankobligasjoner, ble tvunget til å ta tap, ville det skape uro og usikkerhet i markedet. Eiere av bankobligasjoner i andre banker ville selge seg ut så fort som mulig, prisene ville synke, renten stige og funding av bankvesenet tørke inn. Et bankvesen som tørker inn, tåler et moderne samfunn dårlig.

Hvem var det egentlig som stod seg på denne historien? Bankene, så klart. Og eiere av bankobligasjoner. For resultatet av krisen var jo at en stor del av regningen ble sendt til skattebetalerne. Men trenger det være slik? Er historien sann?

Når en bank er på konkursens rand, blir det grunnleggende spørsmålet: Hvem skal bære hvilke tap og hvordan? Det spesielle – ja nærmest historiske – ved denne operasjonen, er at långivere til banken snarere enn skattebetalerne tok regningen. Grunnlaget for en slik håndtering av krisen ligger i de økte fullmakter ESB har fått, og det overordnede ansvaret ESB, sammen med Financial Stability Board, har for finansiell stabilitet innen euroområdet.

Et solid bankvesen er det sentrale

For ESB, som har et ansvar for et solid og godt bankvesen, er ikke prisen det sentrale, men å rydde opp i en bank på randen av konkurs. Så får vi håpe at folkene i Banco Santander vet hva de har kjøpt – basert på solid «due diligence». At Banco Santander tidligere har snust på Banco Popular, gjør vel at de har god peiling på hva de overtar.

Santander vil hente inn syv milliarder euro i ny egenkapital, slik at banken er godt forspent til å håndtere en langt større balanse. En del av Populars 37 milliarder euro i utlån i fast eiendom vil trolig ikke bli betjent fullt ut. Men om tapene her er mindre enn de to milliarder euro som obligasjonseiere har tapt, går kabalen opp.

Den nye banken blir Spanias største, med en markedsandel på nær 20 prosent. Men hva er det mot vår egen DNB som sitter med en markedsandel på nærmere 30 prosent?

Det lysner for euroen

Når et vanlig foretak ikke makter å betale regningene sine, går det konkurs. Etter ryddige og allment kjente regler. Rekkefølgen til fordringshavere er vel kjent. Tap blir tatt. Og verden går videre. Det enestående strålende ved fusjonen mellom Banca Santander og Banca Popular er at markedet har ordnet opp, med fødselshjelp fra ECB.

Sjansene for at euroen til syvende og sist skal bli en suksess er med ett blitt langt større. Hvorfor det? Fordi man nå har fått konkursmekanismen på plass for bankene i euroland.

En bra dag for Europa.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå