Tenk om vi kunne våkne opp den dagen det norske oljeeventyret var slutt og vite at det ikke var noe problem. Tenk om de teknologiske miljøene som har vokst frem de siste tiårene ikke bare har skapt undervannsteknologi i verdensklasse, men parallelt har utviklet fornybar energi som står klart til å tilbys verden i fremtiden.

Norge er energi. Bortsett fra spredt bosetting, er det natur og energi som preger områdene her oppe i utkanten av Europa. Vind, vann, bølger, lys og saltvann er alt vi har. Ikke ennå omformet energi omslutter oss på alle kanter. Jeg skulle ønske at myndighetene brukte enorme summer på å la våre beste kvinner og menn utvikle teknologien for årtiene og århundrene som kommer. Vi har et utrolig godt utgangspunkt for å ta oss råd til en slik investering, tenk bare hva som har skjedd på offshorefronten de siste førti årene.

Jeg oppfordrer alle til å skjenke våre subsea-ingeniører en varm tanke. Bak rikdommen oljen har medført ligger ingeniørbragder som har tatt pusten fra en hel verden. Råoljens vei fra havbunnen, omformet til ferdig finansiert sykehjemsplass er mildt sagt usannsynlig. Da man fant olje i Nordsjøen ante få hvordan man skulle få den opp. Utenlandske selskaper viste vei, og siden den tid har det utviklet seg et unikt kompetansemiljø i Norge som bidrar med verdensledende undervannsteknologi. Det har ikke kommet av seg selv.

Vi må huske at det er de samme som kom til unnsetning da vi (de) fant oljen, som skal hjelpe oss i fremtiden. De som sitter bakerst i klasserommet og demonterer kalkulatorene sine og ønsker seg loddebolt til konfirmasjonen. Den eneste forskjellen er at det ikke er olje, men andre av naturens råstoffer som må temmes, omformes og kanaliseres inn i stikkontakter og motorer. For at ingeniørspirene skal kunne få maksimalt ut av sitt potensial, er de (vi) avhengige av at myndighetene satser på forskning og utdanning innenfor miljørettede fag og fornybar energi.

For en tid tilbake gjennomførte Proffice en undersøkelse som viste at ledere i både offentlig og privat sektor i årene fremover vil ansette flere med miljøfaglig kompetanse. Særlig gjelder dette innenfor selskaper i olje- og gassnæringen. Det viser at bevisstheten knyttet til verdien av miljørelatert kompetanse for lengst er anerkjent ute i markedet – nå er det opp til myndighetene å legge til rette for at vi er rustet til å møte det fremtidige behovet for den grønne generasjonens forskere og arbeidstakere.

Regjeringen har fanget opp at våre barn og unge har sakket akterut i realfagene, og bebudet økt mattesatsing i skolene. Forhåpentligvis vil et lignende løft komme også i forskningen og i miljøene der teknologiutviklingen skjer.

Så, kjære politikere: Fortsett satsingen på realfag, også de som er rettet mot andre områder enn petroleumsnæringen. Vår fremtidige velferd er avhengige av at man legger til rette for forskning og utvikling på områder som ennå er til dels svært ulønnsomme. Vi har råd til det og interessen og de menneskelige ressursene er der. Vis at dere klarer å zoome ut og se det store bildet. Vi har muligheten til å forbli en teknologisk spydspiss – grip den!