Derfor må Økokrim bestå

Økokrim kan bli bedre, og selvsagt gjøres det feil, men det er flere gode grunner for at det må bestå.


<p><b>VIKTIG ORGAN:</b> Bildet viser Økokrims lokaler i Oslo.</p>

VIKTIG ORGAN: Bildet viser Økokrims lokaler i Oslo.

Gunnar Holm Ringen
kommentar Gunnar Holm Ringen

Gunnar Holm Ringen er partner, advokat og statsautorisert revisor i PwC Gransking. 

Han har 17 års erfaring fra arbeid mot økonomisk kriminalitet, blant annet som leder av økoteam i politidistrikt, førstestatsadvokat i ØKOKRIM, og de siste åtte årene som gransker i PwC.

Han har ledet etterforskningen av og prosedert en rekke økonomiske straffesaker, blant annet Sponsor Service. Etter at han i 2008 kom til PwC, har han hatt ansvaret for gjennomføringen en rekke nasjonale og internasjonale granskinger, knyttet privat næringsliv, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Han jobber også mye med tiltak mot korrupsjon og hvitvasking. 

Debatten om Økokrim har de siste uker fått fornyet kraft. Dels som følge av rapporten om særorganene (NOU 2017:11) og dels som følge av Transocean-rapporten levert til Riksadvokaten. Som tidligere førstestatsadvokat i Økokrim, og medansvarlig for Transocean-etterforskningen i rundt ett og et halvt år (frem til mai 2008), har jeg en særlig interesse av å følge med på det som skjer.

Det er særlig to temaer som diskuteres: Organiseringen av Økokrim og ledelsen av konkrete straffesaker.

1. Økokrim kan bli bedre. Og selvsagt gjøres det feil. Likevel betyr ikke det nødvendigvis at omorganisering er løsningen, slik som mange argumenterer for. Det å slå sammen Økokrim og Kripos, gagner kun de hvitsnippkriminelle, og ikke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Dette fordi de økonomiske sakene lett vil tape kampen om ressursene. I den daglige ressursprioriteringen mellom etterforskning av økonomisk kriminalitet og hendelsesstyrt kriminalitet, som eksempelvis drap og narkotikaetterforskning, vil sistnevnte alltid trekke det lengste strået. Ressurser som skal prioriteres til bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, vil kunne bli avgitt til mer «presserende» oppgaver, fordi det jo ikke gjør noe at en økosak blir liggende brakk.

Dette kan selvsagt løses med å øremerke ressursene til økonomisk kriminalitet, men dette er en fremgangsmåte som med dårlig hell er forsøkt i Politi-Norge. Som så mye annet her i livet, viser det seg vanskeligere med praksis enn teori.

En annen årsak til at et separat særorgan for økonomiske straffesaker er mest hensiktsmessig, er behovet for spisskompetanse og et enhetlig, og tverrfaglig miljø i kampen mot økonomisk kriminalitet. I et sammenslått Kripos/Økokrim, vil de som jobber med økonomiske straffesaker bare bli en av gruppene.

2. Den andre hovedkritikken mot Økokrim har vært den integrerte påtaleledelsen av straffesaker – som betyr at samme statsadvokat leder etterforskningen og avgjør påtalespørsmålet. Mange mener at denne doble rollen ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet. Nå er det slik at de aller fleste saker blir kvalitetssikret av uavhengige dommere i retten, fordi de fleste av Økokrims saker behandles der. Når Økokrim jevnt over i mange år har hatt en høy domfellelsesprosent, gjerne på over 80 og 90 prosent, tyder det meste på at avgjørelsene som er gjort av Økokrims statsadvokater er resultat av godt og solid arbeid.

Mange mener løsningen på dette er at en annen statsadvokat overtar saken når den er ferdig etterforsket og har ansvaret for påtaleavgjørelsen. Det er en dårlig løsning. Jeg har selv vært i den rollen at jeg har overtatt sakskomplekser, hvor andre har ledet etterforskningen. Det er tidvis blytungt og frustrerende. En sak har som oftest mer informasjon i seg enn det man kan lese seg til. En slik deling av ansvar leder kun til mindre effektiv ressursbruk, og flere, snarere enn færre feilaktige avgjørelser.

Likevel kan det og bør det gjøres forbedringer:

For det første bør man ha en sterk ledelsesoppfølging på sak og en kvalitetssikring av de påtalebeslutninger som treffes. I norsk politi går man i stor grad i motsatt vei, stadig færre av de beslutninger politiet treffer, kvalitetssikres av en statsadvokat. De store og kompliserte sakene Økokrim fører, bør imidlertid kvalitetssikres, i alle fall hva gjelder den avgjørende påtaleavgjørelsen. Å ha en uavhengig statsadvokat som går igjennom saken og kvalitetssikrer påtaleavgjørelsen er da en god løsning.

Økokrim burde også være bedre på kommunikasjonsflaten ut mot samfunnet og næringslivet. Tiltak her kunne vært større grad av veiledninger, eks. på område foretaksstraff, innføre en generell varslingskanal for økonomiske straffesaker, som alle i Norge kunne bruk for å varsle, samt øke rekruttering på alle nivåer fra næringslivet. Slik økt kontakt og integrering med næringslivet, ville styrke Økokrims posisjon så vel som dets kompetanse.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå