Det går hardt for seg når en moden bransje omstruktureres. Ni flyplassansatte på Bardufoss var gjennom sin fjerde rettsrunde nylig.

Bakgrunnen er at Røros Flyservice i 2008 overtok såkalt «ground handling» på Bardufoss fra SAS Ground Service etter en åpen anbudskonkurranse. SAS hadde nemlig besluttet å legge avdelingen ned, etter at de hadde tapt flygningen for forsvaret til Norwegian.

Røros Flyservice dannet datterselskapet Bardufoss Flyservice og tilbød de tidligere SAS-ansatte jobb, men på nye vilkår. De tidligere SAS-ansatte takket ja til jobbene, men gikk til sak fordi det nye selskapet gav dem lavere lønn.

Rent teknisk var grunnlaget for den saken at de ansatte mente dette var virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljøloven. Da er hovedregelen at lønna skal være uendret fra gammel til ny eier. Den saken vant arbeidstakerne og LO som representerte dem, med endelig seier i Høyesterett i mars 2010.

I juni 2010 fremsatte LO regningen – over 4 mill. for tapte lønnsinntekter i to år, pluss nye lønnsvilkår fremover som ville gitt underskudd for Bardufoss Flyservice hvert år i overskuelig framtid.

Dermed så eierne, altså Røros Flyservice, ingen annen utvei enn å slå datterselskapet i Bardufoss konkurs. Det skjedde 5. Juli 2010. To dager etter var de i gang igjen etter sterk oppfordring fra Avinor og Norwegian, og etter at de ansatte sa at de ville være med videre i det nye selskapet, Bardufoss Ground Handling.

Dette syntes LO var forsmedelig og de saksøkte morselskapet og hele styret.

LO mener dette var en planlagt konkurs, kun for å kvitte seg med et brysomt erstatningsansvar og lønnsforpliktelser.

Men denne gangen måtte LO bite i gresset. Røros Flyservice, som ble representert av advokatfirmaet Schjødt, ble frifunnet på alle punkter og tilkjent saksomkostninger.

Dommen er viktig fordi den forklarer forskjellen på en konkursrytter og en hederlig forretningsmann. Røros Flyservice som eide Bardufoss Flyservice hadde kapitalisert selskapet skikkelig og organisert driften på en god måte.

Det var også et reelt datterselskap, mener retten, tuftet på kapitalisters rett til å fordele risiko I henhold til aksjeloven. Der Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne vern mot at nye eiere setter dem ned i lønn, der gir Aksjeloven forretningsfolk vern mot å få et urimgelig stort ansvar.

Retten konkluderer med at det var reelt at selskapet ikke kunne bære lønnene som LO krevet. Av hensyn til kreditorene var det helt korrekt av eierne å slå selskapet konkurs med en gang de forsto den nye økonomiske situasjonen etter dommen i Høyesterett.

Det ble ikke gjort noen disposisjoner i forkant for å tømme boet, der var det tvert imot mye å hente for kreditorene, som jo hovedsakelig var de ansatte.

Myndighetene ønsker fri konkurranse I næringslivet. Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse setter grenser for konkurransen, for å verne arbeidstakerne ved eierskifte.

Men de bestemmelsene balanseres igjen av reglene i Aksjeloven, noe som blir godt forklart I denne dommen.

I Røros Flyservice puster de nok lettet ut nå. De fem saksøkte eierne hadde for ti år siden nøyaktig samme jobb som karene i Bardufoss. Da var de trafikkbetjenter og bagasjestuere for Braathens. Da Braathens la ned flygningene til Røros, og Danish Air Transport overtok, dannet de tidligere Braathens-ansatte et lite AS og la inn et anbud på arbeidsoppgavene de jo kunne ut og inn, og de vant.

Det var starten på et eventyr. Nå er er Røros Flyservice regionens største selskap. Som reisende i Norge er man knapt på en flyplass uten å se flytrapper og  bagasjetrekkere det står  «Røros Flyservice» på.

Norwegian har vært lokomotivet for selskapet, for de trengte «ground handling» i takt med egen vekst. Og Røros-karene hadde kløkt, mot og vilje til å bruke muligheten. På ti år gikk de fra å være bagasjestuere på en forblåst kortbaneflyplass, til å bli konserneiere med 500 ansatte landet rundt.

Vi har, heldigvis, et lovverk som beskytter både arbeidstakere og forretningsfolk, og i den hardt pressede flybransjen blir saker gjerne stilt på spissen.

Retten har talt: Forretningsfolk som driver hederlig og skikkelig, kan ikke alene bære ansvaret for å opprettholde lønnsnivået i en bransje der marginene stadig synker.

Jeg er ikke sikker, men jeg tipper at denne saken ikke blir anket. Det er nesten synd. Det hadde vært artig å se lagmannsretten slå fast det samme.