<b>«DE SYV ÅR»:</b> Perioden 1967 til 1974, da blant annet oberstene Pattakos, Papadopoulos and Makarezos styrte Hellas, kalles gjerne «De Syv År».
«DE SYV ÅR»: Perioden 1967 til 1974, da blant annet oberstene Pattakos, Papadopoulos and Makarezos styrte Hellas, kalles gjerne «De Syv År».

Savner Europa den greske juntaen?

Hvorfor lar vi oss sjokkere over at store beslutninger må ha folkets støtte i demokratiets vugge?

Jo Andre Aakvik

For knappe 40 år siden ville det ikke vært noe problem. «Oberst» - ikke statsminister - George Papandreou ville reist hjem fra Brussel, informert de andre militære lederne om avtalen han hadde inngått med Angela Merkel og Nicolas Sarkozy, og så gått i gang med å tvinge gjennom de store innstrammingene som etter EU-avtalen må gjøres i gresk økonomi.

Men siden 1974 styres - heldigvis - ikke Hellas lenger av et knippe «oberster», men av demokratisk valgte politikere. Og det som kjennetegner den demokratiske politikeren, enten han utøver sin kunst i Aten, Berlin eller Oslo, er at han må ha en folkelig støtte for den politikken han fører.

Det ser både finansmarkeder og andre EU-ledere ut til å ha glemt. Eller mener de Hellas skal holdes til ansvar med andre spilleregler enn det de selv utøver i sine hjemland?

For det viste seg at statsminister Papandreous beslutning om å legge krisepakken ut til folkeavstemning resulterte i sjokk (i finansmarkedene) og sinne (i EU).

I finansmarkedet stuptebørsene over det uhørte forslaget om at grekerne skulle få ytre sin mening om landets fremtid, mens «Merkozy» svarte med noe som kan ses som utpressing - fra Berlin og Paris kommer det ikke en eurocent før innstrammingene er vedtatt. Ettersom Hellas neppe ville greid å få til en avstemning før landet går tomt for penger, innebærer kravet at en folkeavstemning ikke kan holdes.

Også her hjemme i Norge, har mange reagert. La oss bare minne om to sentrale datoer i norsk politikk, 25. september 1972 og 28. november 1994. To ganger har altså det norske folk fått sagt sitt om Norges forhold til EU. Skal grekerne ikke ha samme rett?

Nå kan det selvsagt innvendes at «den gamle greker» - Papandreou har sittet i ulike poster i ulike regjeringer i over 20 år - utviste særdeles dårlig politisk håndverk, siden han ikke varslet om folkeavstemningen allerede mens han befant seg i Brüssel. Forslaget kom veldig overraskende på, i en tid hvor nettopp forutsigbarhet - og dens «bror» tillit - er nøkkelord.

Kompliserte beslutninger egner seg ikke for folkeavstemninger, påpekes det. Nei, de gjør kanskje ikke det.

Men er nå egentlig essensen i beslutningen grekerne står overfor så komplisert. Det handler om to valg - som sikkert kan formuleres så komplisert man vil. Men til syvende å sist handler det om enten å godta nye store innstramminger, i tråd med den pakken EU formulerte forrige torsdag, eller å tre ut av eurosamarbeidet. Så enkelt, så vanskelig.

Det er ingen tvil om at «noe er råttent i Hellas». Skattemoralen er lav og korrupsjonen høy. Noe av dette kan sannsynligvis også spores tilbake til juntaens dager, som nettopp var kjennetegnet ved en utbredt korrupsjon.

Å endre den økonomiske kulturen krever mer enn et vedtak i - eller skal vi si pålegg fra - Brüssel. Det krever folkets vilje - at folket samler seg om en ny fremtid. Det krever at drosjesjåføren Dimitrios slår på takstameteret, at kafeeieren Stylianos går veien om kassaapparatet når kunden betaler og at Ioannis rapporterer til trygdemyndighetene at onkel Georgios (f. 1878) er død, og ikke lenger skal ha pensjon.

EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso ba tirsdag grekerne samle seg om kriseplanen, mens Frankrikes statsminister François Fillon ba grekerne si ja, eller nei til euroen. I et demokrati, finnes det noen bedre måte å svare på disse spørsmålene gjennom en folkeavstemning?

Ett er i alle fall sikkert, det er ingen grunn til å tro at oppslutningen om krisetiltakene i Hellas er blitt sterkere, når Europa nå så tydelig har gitt til kjenne at det greske folks meninger ikke er verdt å lytte til.

Det er ikke sikkert George Papandreous motiver for å gjennomføre en folkeavstemning er så edle. Kanskje handler det bare om det noen kaller feighet, om politikerens behov for å ha ryggen fri.

Jeg for min del, kaller det demokrati.

 

 

 


 

Kommentarer

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke. Mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både dem og deg selv. Mellom 22:30 og 06:00 er det stengt for kommentering, og vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer.
Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

blog comments powered by Disqus

STILLINGER

Bedrift I SAMARBEID MED PROFF.NO