Bankpakken kan gå til skatteparadiser

Finanskrisen sprer seg, og skaper økonomisk krise og arbeidsledighet i stadig flere land. FN mener at finanskrisen vil ramme hardest i de fattige landene, også fordi regjeringene der ikke har mulighet for å stimulere økonomien og redde arbeidsplasser ved hjelp av gigantiske krisepakker.

I skatteparadisene, derimot, er det ingen bekymring. Stadig større pengebeløp kanaliseres bort fra fellesskapskassene og inn i skatteparadisene. Med den rike verdens statlige krisepakker som gis til banker og bedrifter, kan skatteparadisene se frem til enda større fremgang.

Skatteparadisene er en sentral årsak til den krisen som nå skaper fattigdom og økende forskjeller i verden. Mye av den spekulasjonen som veltet verdens finanssystem, har hatt sitt utspring i ulike fond og investeringsselskaper i skatteparadis. For eksempel holder 89 prosent av alle verdens hedgefond til i skatteparadiset Cayman Island, ifølge Der Spiegel. Ved å være registrert i skatteparadis, kan spekulantene skjule hvem de er og hvilken risiko de tar overfor andre aktører i markedet. Utenom lav eller ingen skatt, kjennetegnes skatteparadisene av manglende innsyn og hemmelighold. Dermed blir det vanskelig å regulere store deler av finanssystemet, med økt fare for nye finanskriser.

Paradoksalt nok er det finansinstitusjonene selv, som nå må reddes av skattebetalerne, som selv benytter seg av skatteparadiser og bistår sine kunder til å benytte skatteparadiser for å slippe unna skatten.

Dermed kan skatteparadisene se frem til at pengebingene deres skal vokse enda mer. Den amerikanske riksrevisjonen (GAO) har vist at de samme finansinstitusjonene og selskapene som mottar milliarder av skattekroner i krisehjelp, har et stort antall underavdelinger i skatteparadiser (PDF-format). For eksempel har den amerikanske staten gitt 150 milliarder dollar i krisepakke til forsikringsgiganten AIG. Dette selskapet har 18 underavdelinger i skatteparadiser, blant annet Bahrain, Sveits og Bermuda. Et annet eksempel er Bank of America som har mottatt 138 milliarder dollar fra krisepakken, samtidig som det har 115 underavdelinger fordelt på 11 ulike skatteparadiser, blant annet Gibraltar og Cayman Islands.

Det er ikke lett å få innsikt i hvilke bedrifter og institusjoner som benytter seg av skatteparadis. Det dannes innfløkte selskapsstrukturer, med eierskap på kryss og tvers, og ulike navn i ulike land. Med skatteparadisenes hemmelighold, kreves det mye ressurser og detektivarbeid for å avdekke bruken av skatteparadiser. De franske bankene BNP Paribas og SG Private Banking har underavdelinger i skatteparadiset Jersey, ifølge den franske avisa Le Monde.

Men også norske DnB Nor har et heleid datterselskap i skatteparadiset Luxembourg, og ett i skatteparadiset Singapore. Det er ingen grunn til å tro at dette er et mindre problem i Norge enn ellers i verden, eller at det er mindre sannsynlig at de norske krisepakkene som er gitt og skal gis, ender opp i skatteparadiser enn de amerikanske. Føler den norske regjeringen seg sikker på at skattepenger som direkte eller indirekte stammer fra krisepakker til norske banker ikke ender opp i skatteparadisene? Kan de være sikre på at banker som mottar støtte fra fellesskapskassa, ikke samtidig bistår sine kunder med plassering av penger på godt gjemte steder i skatteparadiser?

På forsiden nå