Boligprisene har nå steget fire måneder på rad. Ikke særlig overraskende med bakgrunn i siste halvårs kraftige rentefall kombinert med katastrofefall i produksjonen av boliger, og fortsatt svært lav arbeidsledighet.

Disse fakta er tydeligvis tunge å bære for ellers sindige meningsbærere som har hatt tilnærmet fritt medialt dommedagsspillerom i takt med at finanskrisen har rullet over verdensøkonomien. Og når andre argumenter svikter er det bare å hive på med dumskapspåstander.

Sist ute i så måte var en sjefredaktør i E24.no som beskyldte eiendomsmeglerstanden unisont for å tro at vi andre er dumme...

Redaktøren er imidlertid ikke alene. Svein Gjedrem beskyldte i årstalen 2007 norske boligkjøpere for å opptre euforisk. En karakteristikk som vel egentlig er en psykiatrisk diagnose, og i hvert fall ikke var ment som en honnør til fornuftige tanker hos norske boligkjøpere.

Inntil det motsatte er bevist så antar jeg imidlertid at dumskapen i befolkningen er likelig fordelt blant redaktører, journalister, meglere, analytikere og ikke minst blant mange anonyme nettdebattanter hvor dumskapspåstander til tider overskygger det som måtte finnes av klarsynte vurderinger og ytringer.

Vi ser også at sjeføkonomer og professorer i finanskrisens bakteppe mener å vite at norske boligkjøpere ikke vet sitt eget beste. De mener visst at når renta nå for en periode er rekordlav så transformeres boligkjøpere (og tydeligvis meglerne) inn i en slags ubevisst lykkerus (les: eufori). Skulle gjerne visst hvor man har denne type synspunkter fra. Faktum og historien viser nemlig stikk motsatte indikasjoner. Norske boligkjøpere kjenner generelt sett til de grader sitt eget beste, og er så absolutt svært langt fra eurofiens verden.

Vår egen årlige analyse av boligmarkedet - "Future Living" - viser klart at boligkjøpere generelt legger inn gode marginer, både med og uten bankens hjelp, ved planlagte og gjennomførte boligkjøp.

Dette faktum understøttes av bankenes egen statistikk som viser svært lave tap på boliglån, både nå og i nedgangsperioden fra 1988 til 1992. Boliglånet er tydeligvis det siste som misligholdes om verden ellers rakner.

Gjennomsnittlig kjøpesum for alle typer boliger var i april 2,3 millioner kroner i Norge, ifølge NEF/EFF. Det er stor variasjon. De billigste boligene er i Hedmark, med en gjennomsnittlig kjøpesum på 1,4 millioner, og de dyreste er i Oslo med et gjennomsnitt på 3,2 millioner kroner.

Sett i forhold til en gjennomsnittlig boligpris på 2,3 mill kr, så er det interessant å registrere at en gjennomsnittlig kjøpsevne i befolkningen, ved en boligrente på 5 prosent, ligger på 2,9 millioner kroner, igjen ifølge Future Living.

Norske boligkjøpere har dermed i snitt lagt inn en "sikkerhetsmargin" på nær 30 prosent i sine kalkyler. Nå har denne marginen steget kraftig i takt med siste halvårs sterke reduksjon av styringsrenten.

Norske boligkjøpere tror altså ikke at dagens rekordlave rente vil vare. De har faktisk tatt inn over seg at vi har en negativ og uavklart utvikling både i egen økonomi og ikke minst i verdensøkonomien.

Stilt opp i mot dumskaps- og eurofikarakteristikker opplever dessuten dagens boligkjøpere at tilbudssiden er i ferd med å falle som en konsekvens av et dramatisk fall i boligproduksjonen. I 2008 ble det omsatt totalt om lag 110.000 boliger i Norge. Når nå nybyggingen halveres, samtidig med at befolkingsvekst og -endringer øker på er det åpenbart at det blir økt kamp om de gode objektene i markedet.

På lang sikt finnes kun en metode for å sikre stabile boligpriser og det er å bygge nok boliger i forhold til befolkningsendringene.

Hva angår prisutviklingen i boligmarkedet fremover så er vi minst like usikre som alle andre, sett i relasjon til den svært så negative og uavklarte utviklingen i verdensøkonomien.

Men en ting er vi sikre på og det er at verken norske boligkjøpere eller norske meglere er spesielt dumme, snarere tvert i mot. Dumskapen er nok jevnt fordelt i alle lag (selv om den til tider kan synes noe overrepresentert i anonyme nettdebatter).